Det er liksom noe ekstra spennende over spill som kommer med ekstrautstyr. Jeg husker den gode følelsen av å holde Namcos G-Con-pistol i hånda da jeg kjøpte en japansk importversjon av Time Crisis på Playstation. Eller det superavanserte kontrollpanelet som fulgte med Steel Battalion på Xbox. Og hva med Pokéwalkeren som ble flittig brukt i Pokémon HeartGold? Ekstrautstyr legger en ny dimensjon til spillopplevelsen, også i Skylanders: Spyro’s Adventure.

Magisk portal

Selv om den lilla dragen Spyro har blitt frontfigur for spillet, har dette fint lite å gjøre med den klassiske Spyro-serien som debuterte på Playstation i 1998. I stedet snakker vi om en helt ny spillserie som handler om 32 små vesener som skal redde verdenen sin fra den onde portalmesteren Kaos. Og for å klare det trenger de hjelp av meg, som tilfeldigvis også er portalmester.

Midt i den svære gjennomsiktige spillesken finner man nemlig en rund plastleke. Et slags platå, med plass til batterier under og en av-og-på-bryter på siden. Dette platået fungerer som en portal for de tre lekefigurene som følger med i eska. Konseptet er enkelt, hvis du plasserer en figur på platået dukker den opp i spillet, og du kan kontrollere den. Fjerner du figuren forsvinner den fra spillet som går over i pausemodus mens du velger en annen figur du vil kontrollere.

De forskjellige figurene tilhører åtte ulike elementer som vann, luft, teknologi, og så videre. Dette gir de selvsagt ulike ferdigheter, og enkelte portaler og dører kan kun åpnes av en figur som består av rette element. Til tross for elementvariasjonen er det relativt få forskjeller på krabatene utover det kosmetiske. To ulike angrep, og etter hvert muligheter for oppgraderinger, gjør ikke all verdens forskjell. Jeg kunne kanskje tenkt meg litt mer særegne ferdigheter til de ulike vesnene.

Herlig utforskning

Men til tross for dette koser jeg meg stort i Skylanders. Spillteknisk kan det best beskrives som et actionspill for barn. Som nevnt har hver figur to ulike angrep, og det er egentlig alt. Man kan verken hoppe eller gjøre andre finurlige manøvre. I starten føltes dette noe rart og begrensende ettersom jeg forventet å få en plattformspill-aktig opplevelse, men det hele falt på plass da barna mine tok over kontrollen. Skylanders er nemlig enkelt å spille for barn. Ved å begrense repertoaret til figurene blir spillet mye mer tilgjengelig for unge spillere.

Til tross for en viss fare for at dette kunne gjort spillet kjedelig ganske fort, mister verken barna eller jeg interessen. De forseggjorte omgivelsene og områdene er fargerike og inspirerte, ulike fiender krever ulike taktikker og angrepsmetoder, og det er sjelden kjedelig å spille Skylanders. Trangen etter å utforske nye områder er stor, og når man i tillegg blir belønnet med skatter som kan brukes til å oppgradere de ulike krabatene, blir man fort hekta.

Bak den enkle fasaden finner man nemlig noen relativt simple rollespillelementer i form av at man kan kjøpe nye angrep til de ulike monstrene man disponerer. Dette bringer ekstra dybde inn i spillet, noe som førte til at mine barn ganske raskt begynte en tidkrevende prosess med å utvikle alle de tre figurene som fulgte med i pakken fullt ut.

Kynisk?

Og da har vi kommet til mitt største ankepunkt med spillet. Det følger nemlig tre spillfigurer med i pakken som man kan plassere på portalen og kontrollere i spillet. Men det finnes hele 32 figurer til Skylanders, fordelt på åtte elementer. Dermed gikk det ganske fort opp for meg at for å tilfredsstille barnas spilleglede og utforskertrang ble jeg nødt til å ta en tur på Toys’R Us i nær fremtid for å finne flere figurer. Det er frustrerende – noe som sier litt om hvor moro det faktisk er å utforske omgivelsene i spillet – når man støter på en portal eller dør man ikke får gå gjennom fordi man ikke har en figur med rett element. Verdt å merke seg er at det er fullt mulig å runde spillet kun med de tre figurene som følger med i pakken.

Noe i meg skriker at dette er en kynisk plan klekket ut av forretningsmenn i dress som målrettet sikter på barnefamilienes lommebøker, mens barnet i meg – som samlet på fotballkort, Star Wars-klistremerker, Lego-figurer og hundre andre ting – jubler høyt.

Figurene er nemlig morsomt utformet og artige å bruke. Det er gøy å fysisk bytte figur på plastportalen; det at man må berøre de fysisk gjør faktisk at man bygger opp et nærere forhold til de enn om man bare skulle valgt en ny figur fra en meny i spillet. Ekstra artig er det at man ved å putte to figurer på portalen starter spillets samarbeidsmodus, sømløst og fint integrert. Og det er da strengt tatt ikke noe galt med å linke spillet opp mot leketøy. Det finnes vel knapt nok en barnefilm i dag som ikke kommer med egen kleskolleksjon og leketøysutvalg.

Stor moro

Skylanders er kanskje noe begrenset for erfarne spillere. Det er åpenbart beregnet på barn, og jeg støtte sjelden på store utfordringer under min gjennomspilling. Det er nærliggende å sammenligne med de mange Lego-spillene, og disse er nok hakket mer utfordrende for både voksne og barn. Likevel har både jeg og barna mine rukket å bli glade i Skylanders-universet. At Toy Story-skaperne Alek Sokolow og Joel Cohen står bak spillets historie har bidratt til å løfte dette lekeuniverset et hakk over mange mer generiske og mindre gjennomarbeidete barnespill på markedet i dag.

Kyniske markedskrefter og ekstrautgifter for figurer til tross, Skylanders: Spyro’s Adventure er et sjeldent profesjonelt gjennomført barnespill som oser kvalitet i alle ledd. Har du lillebrødre eller barn under tolv år, vil de garantert ha det moro som portalmestere i Skylanders.

Se flere bilder av Skylanders: Spyro’s Adventure på neste side!

Skylanders: Spyro’s Adventure er utviklet av Toys for Bob og XPEC Entertainment. Spillet er lansert på PC, Xbox 360, Playstation 3, Wii og 3DS.