Street Fighter 6 har gjort noe jeg ikke trodde var mulig, å lage kanskje det beste Street Fighter spillet til dags dato. 

Jeg har så mye gode minner med å spille Street Fighter II på Super Nintendo, det er kanskje spillet jeg har brukt mest tid på noensinne. Jeg har kjøpt spillet alt for mange ganger men det tente min store kjærlighet for slåsspill sjangeren og selv om jeg aldri har vært spesielt god, så koser jeg meg med de. 

Jeg sliter med å huske et spill som failet hardere enn Street Fighter V da det kom ut. Det var så barebone og basic da det kom ut, og appellerte bare til folk som var relativt proffe i Street Fighter (Noe jeg ikke er bare for å påpeke det). Det tok nesten 4 år med updates før Street Fighter V endelig nærmet seg spillbart og da var det egentlig ingen som brydde seg lengre. Men det er en glede å fortelle at her har Capcom lært leksa si, ingen av feilene de gjorde i Street Fighter V er her, spillet er stappfullt av innhold fra dag 1, og her er det noe for casual spillere og de profesjonelle. 

Capcom sverger til sin elskede RE Engine og det er noe av det lureste de gjør for spillet ser så pent ut, det er fargerikt, det er detaljert, det flyter så godt. Vi må starte med å snakke om de spillbare karakterene. Spillet kommer med 18 base characters og det er en god dose. Vi har hovedbasen fra Street Fighter II. Ryu, Ken; Cammy Zangief Chun-Li, Guile, Blanka, Dee Jay, E.Honda, Dhalsim. Vi har Juri fra Super Street Fighter IV og Luke fra Street Fighter V, og flere nykommere. Capcom har allerede annonsert Year One av DLC karakterer og her får vi Ed og Rashid fra Street Fighter V, en nykommer, og fan favoritten Akuma og om Street Fighter V var noe å gå på så blir det ganske manger karakterer fremover  de neste årene.

Vi starter her med tre forskjellige gamemodes, World Tour, Battle Hub, og Fighting Ground. La oss starte med World Tour da det er spillets single player mode og egentlig der Street Fighter 6 er på sitt aller beste. Her lager du din egen karakter og spiller deg igjennom en historie hvor du møter kjente og kjære Street Fighter karakterer som Ryu, Zangief Cammy, Chun-Li og nykommeren Luke som var aller siste DLC karakter fra Street Fighter V. Det som gjør World Tour så artig er at her er Steet Fighter på sitt mest bokstavelige, det er en RPG mode hvor du kan hadoken alle i hele Metro City. Historien er absurd og satt etter M. Bisons fall og alle heltene er nå læremestere som lærer folk å forvare seg, og ja du kan slåss mot alle.Det er actual Street Fighting. 

 Det fine med World Tour er hvor casual det er, for dette er for folk som ikke er gode i Street Fighter. Her reiser du rundt i verden som din egen avatar og levler opp og gjør forskjellige quester. Du kan kjøpe idiotiske capser som ser kjempemorsomme ut som øker stats. 

Det er en utrolig fin måte å lære seg gameplayet i Street Fighter på. Vi har to forskjellige gameplay modes her: Standard, med raske trykk på forskjellige komboer og en «Modern» som gjør det litt enklere å gjøre de forskjellige spesialangrepene på bekostning av litt krefter på de. Spesielt for casual spillere så vil Modern mode settes veldig pris på for fingrene mine er ikke 18 år lengre, det å trykke raskt på forskjellig komboer er ikke like lett som det var for 15 år siden. 

Vi fikk litt tilgang på online mode og her leverer Capcom varene. Jeg har ikke det sterkeste internettet, men av det lille online jeg prøvde fløt så godt at motstanderen (Som jeg tapte hardt imot) like gjerne kunne sittet i sofaen ved siden av meg. Skal bli spennende å se om serverne holder når spillet går live, men rollback fungerer som bare det. Battle Hub fungerer som en futuristisk arcade og det er blant annet et par arkade spill du kan sitte og spille mens du venter på online matcher (Og ja, tidenes mest portede spill. Street Fighter II kan spilles)

Siste modusen vi skal snakke om er Fighting Ground og denne kommer mange fans til å kjenne igjen. Vi har Arcade mode som folk kjenner igjen med små korthistorier om hver enkelt karakter over flere kamper. Vi har Practice Mode med flere gode tutorials som lærer deg alle karakterene. Versus Mode hvor du kan gå i couch Co-op eller bare banke opp irriterende karakterer som E Honda når du føler for det og vi har Extreme Battle som er mer party style modus hvor flaksen spiller inn. Tenk Mario Party Meet Street Fighter. Kjempegøy. Nytt her er at vi også har live kommentatorer på kamepene av blant annet WWE legende Zelina Vega. Et artig tilskudd hvor de vil kommentere kampene mens de skjer.

Men, det er en ting. Monetization. Det er et Battle Pass her som kan kjøpes med microtransactions, det gir deg tilgang på nye kostymer, nye farger og etter hvert som de kommer nye karakterer. Også utstyr for World Tour fighteren din, men Capcom har heldigvis lovet at dette bare er kosmetisk. Det er en liten bagatell da spillet er så stappfullt av innhold at det ikke føles som dette er kuttet innhold. 

Så Street Fighter 6 er fantastisk, og jeg kan ikke huske et fighting spill med så mye å gjøre noensinne. Dette er så bra at jeg nesten kan tilgi Capcom for Street Fighter V. Senere i år får vi Mortal Kombat 1 og Tekken 8 og her må de levere varene om de skal klare å henge med. Capcom leverer en sterk søknad til ett av årets beste spill og kanskje det beste fighting spillet på hvertfall 20 år. 

Spillet er anmeldt på Playstation 5.