Animal Crossing-tilhengere har siden New Leaf kom ut til 3DS i 2013 ønsket seg en installasjon i serien til Wii U. Animal Crossing: Amiibo Festival er seriens første HD-utgivelse, men ikke la deg bli altfor oppspilt: Dette er en brettspillaktig spin-off som har lite mer til felles med den opprinnelige serien enn mengder av søte karakterer, sjarm og rolig tempo.

Digitale brettspill er ikke blant de vanligste eller mest populære sjangrene på markedet, men for de som har spilt noen Mario Party-spill, er det godt kjent at brettspill kan gjøre seg godt på TV. I den rødkledde rørleggerens versjon av sjangeren får man en god slump med interaktivitet gjennom de mangfoldige minispillene spillet byr på i mellom at man kaster terningen. I Amiibo Festival er dessverre ikke dette tilfelle.

Et spill kan ta mellom 40 minutter og en time og 20 minutter, avhengig om du er to, tre eller fire spillere. Hvert spill finner sted på et brett som rent kosmetisk basert på en måned i året; velger du en vintermåned, er brettet dekket av snø. Det vil også dukke opp noen spesielle eventer basert på når i måneden du befinner deg. For eksempel vil du på runde 24 av desemberbrettet møte på reinsdyret Jingle, siden det er julaft… ehem, «Toy Day». Det hele er søtt og koselig, men problemet ligger i mangelen på interaktivitet.

Vinneren av spillet er den som samler flest «Happy Points». For å skaffe disse poengene, er du nødt til å lande på felt som gir deg plusspoeng, heller enn å lande på felt som gir deg minuspoeng. Det vil si at du kun kan kaste terningen og håpe på det beste. Du kan også samle opp Bells, som er dette universets valuta, som ved spillets slutt blir konvertert til poeng. Det er ikke noen minispill å spille for å samle ekstra poeng, og det hele baserer seg for det aller meste på flaks.

Det eneste ikke fullstendig flaksbaserte i spillet, er at du på hver sjuende runde, eller på søndager om du vil, får muligheten til å spekulere i neper. Joan, det smukke villsvinet som enhver Animal Crossing-fan kjenner under navnet «aksjebørsen» dukker opp, og du får muligheten til å kjøpe opp neper i håp om å få solgt de for en fortjeneste. Gevinsten eller tapet du får for å selge disse avhenger av på hvilket felt du lander på, så en del flaks er fremdeles involvert, men du får i hvert fall muligheten til å vurdere profitt og risiko opp mot hverandre, noe som gir spillet noe spennende å prøve seg fram med.Likevel må jeg innrømme at brettspillet som er spillets hoveddel ikke er noe særlig imponerende, og allerede etter et par runder satt jeg og mine venner igjen med følelsen av at vi hadde sett alt dette brettspillet hadde å by på. Ved å spille anskaffer du opp billetter for å låse opp noen minispill du kan kose deg med utenfor det kjedelige brettspillet, og disse er i seg selv mye mer underholdende enn den monotone terningkastinga du ellers blir utsatt for.

Blant disse finner vi faktiske godbiter som «Quiz Show», en trivia-quiz om gjenstander, landsbyboere og sanger av K.K. Slider; eller det fablaktige Desert Island Escape, hvor du skanner inn tre Amiibo-karakterer og forsøker å bruke disse til å overleve på ei øde øy. Hver av karakterene har sine egne spesialiteteter, som å fiske med bare hendene eller å knuse steiner ved bruk av rå makt, og du blir derfor nødt til å tenke gjennom hvilke karakterer du vil ha med deg, til tross for at du er begrenset til de karakterene du faktisk har amiibo-kort av.

En skulle kanskje tro at et spill med produktnavnet i tittelen ville gjøre et godt eksempel av amiibo-integrasjonen, men det ville dessverre vært feil å anta. Du kaster terningen ved å putte figuren på gamepaden, også fjerne den fra den. Det er upraktisk og klønete, og ville fungert mye bedre med et enkelt tastetrykk. Den samme uinspirerte integrasjonen dukker opp i minispillene. I «Quiz Show», som jeg nevnte tidligere, legger du ditt amiibo-kort på gamepaden for å svare, noe som igjen ville vært enklere om hver spiller kunne trykket på en knapp for å svare. På den annen side er figurene i seg selv veldig pene, og det er nok dette som i seg elv er det største salgsargumentet for fans av serien.

Amiibo Festival ender altså opp som et kjedelig, men søtt spill. Musikken og de bedårende dyrene som allerede er kjent fra serien er fulle av sjarm. Til tross for at dette alene kanskje fanger oppmerksomheten til noen av oss Animal Crossing-junkies, må jeg innrømme at det ikke er nok til å holde på nevnte oppmerksomhet. Bortsett fra noen få minispill er det ingenting som er verdt å komme tilbake til når du ønsker å ha en artig og uhøytidelig spillkveld med vennegjengen.

Kanskje kan det fungere for småbarnsfamilier hvor man ønsker at lillebror skal ha like stor sjanse som storesøster til å vinne. Likevel, for fans og samlere er figurene av høy kvalitet, og kan for noen (meg selv inkludert) være verdt prisen i seg selv, ettersom spillet kommer pakket med fanfavorittene Isabelle og Digby. Amiibo Festival er ikke et ubehagelig spill, men det er en opplevelse du har glemt minutter etter at du er ferdig med det, noe som ikke kan sies å være et særlig godt vitnemål.