Har du også lagt merke til hvor mange av kommende storspill som opererer med en enorm, åpen verden der man i bunn og grunn kan gjøre som man vil, og der oppdrag og hovedhistorie kun er en del av kaka? Sitter du og storkoser deg med Grand Theft Auto V for tiden, mens de spillene du gleder deg mest til er spill som Watch Dogs, Tom Clancy’s The Division, Assassin’s Creed IV: Black Flag og Dead Rising 3? Sannsynligheten er stor for at du ikke er alene, og at de fleste først og fremst gleder seg til dem på grunn av friheten i de åpne verdnene malt av spillenes konsepter er det også stor sjanse for.
Når man kommer til å tenke på det, merker man nettopp det at både populariteten og kvantiteten av spill med åpne spill har økt drastisk. Vi trenger ikke gå lenger enn et halvt tiår tilbake før spill med åpne verdener først og fremst var komplekse rollespill som The Elder Scrolls og sandkassen Grand Theft Auto. Idag sitter vi derimot i en situasjon der Ubisoft – et av verdens største spillutviklere – for noen måneder siden gikk ut og sa at de kun kom til å lage slike spill i fremtiden, og der rendyrkede action- og bilspill svært ofte benytter seg av modellen – for å nevne noen eksempler.
Det er neppe en tilfeldighet at vi opplever en slik utvikling akkurat nå. Vi står tross alt ved slutten av tidenes lengste konsollgenerasjon, og de nye maskinene som skal erstatte det mange vil kalle de gamle skranglekassene banker hardere og hardere på døren.
Og hva er det Playstation 4 og Xbox One bruker som sterkeste kort for å markere seg med? Jo: Cloud-tjenester og råere krefter under panseret; nettfokus, RAM, CPU og sterke prosessorer – akkurat det et åpen-verden-spill trenger for å overleve. Etter år på år med lange lastetider, småfeil, nedstrippede grafikkmotorer og frykt for at spillet skal fryse seg fullstendig når som helst, er endelig redningen her i form av vidunderkrefter under panseret til konsollene.
