Et øyeblikk trodde vi det var terrorister som hadde sendt oss en pakke på kontoret. Den inneholdt nemlig en hammer, surret inn i gaffatape med spiker og en skarp kniv. Det var nesten så vi ikke turde å ta i våpenet i det hele tatt, men da vi etter noen minutter våget vi å undersøke nærmere, viste det seg at pakken også inneholdt en DVD-plate med en nesten ferdig utgave av zombiespillet «Dead Rising 2».

Festing, gambling og slakting!

Fem år har gått siden forrige spill, der vi fulgte frilansfotograf Frank West som forsøkte å overleve zombieangrepet i Willamette. Zombier har overtatt mye av verden, men flere områder styres av levende mennesker. Fortune City er et slikt sted, her hersker gull, glitter og glamour, og ikke minst «Terror is Reality», et nytt gameshow der deltakerne konkurrerer om å drepe flest mulig zombier.

Chuck Greene er en av deltakerne. En tidligere motorcross-mester med en ung datter på slep. Etter en omgang «Terror is Reality» slipper noen ekte terrorister zombier inn i byen, og snart er Fortune City oversvømt av blodtørstige vandøde. Og for å toppe det hele får Chuck Greene skylda. Kampen for å overleve og frikjenne seg selv er i gang.

Jeg er en stor fan av det første spillet i serien. «Dead Rising» var et originalt actionspill, med en spillmekanikk som tok tid å lære. Den konstante frykten for å bli omringet av zombier, den absurde historien, og de mange kreative måtene å slakte ned zombier på, var en vinner i min bok. Spillet høstet mye kritikk for et kronglete lagringssystem, og at man i tillegg måtte spille det flere ganger for å bygge opp ferdighetene til Frank West før man hadde muligheten til å fullføre det, var også uforståelig for mange. Men de som holdt ut oppdaget et unikt spill, og det unike spillsystemet er en essensiell del av opplevelsen.

Mye som før

Da jeg hørte at en kanadisk utvikler skulle lage «Dead Rising 2» for Capcom, trodde jeg automatisk at vi ville få et mer strømlinjeformet og «standard» actionspill. I stedet har Blue Castle Games beholdt nesten alt som gjorde «Dead Rising» unikt. Vi snakker mer eller mindre om det samme spillet i ny drakt.

Etter en eviglang introsekvens, der vi får oppleve zombie-invasjonen av den Las Vegas-inspirerte-byen Fortune City, redder datteren til Chuck, og klarer å komme oss i sikkerhet i en bunkers, får jeg endelig litt frihet til å gjøre hva jeg vil. Mellom alle «Loading»-skjermene. Den første timen med «Dead Rising 2» ser jeg ulike «Loading»-skjermer svært ofte. Det er ikke så lang innlastingstid, men handlingen blir avbrutt uhorvelig ofte for å laste inn noen nye teksturer. Forhåpentligvis er dette mer smidig i den endelige versjonen, for det var på grensen til plagsomt i mine første timer med spillet.

Heldigvis går det mye mer smidig når jeg endelig får forlate bunkersen og begynte å utfordre den zombie-infiserte byen. Her er alt mer eller mindre som i det første «Dead Rising»-spillet. Jeg løper rundt i et digert kjøpesenter, tar på meg støvler og hatt og en lekker smoking. Plukker opp et balltre og lager kjøttfarse av noen zombiehoder. Utforsker og finner Zombrex, en medisin som datteren min er avhengig av å få hvert døgn, ellers blir hun en zombie. Etter å ha sikret nye 24 timer for datteren min står jeg enda mer fritt til å gjøre hva jeg vil.

Kreativt blodbad

Hovedhistorien i «Dead Rising 2» handler om å finne ut hvordan og hvorfor zombiene har sluppet inn i Fortune City. Chuck er hovedmistenkt for sabotasjeaksjonen, og ettersom militæret vil innta byen om 72 timer, har han knapt med tid på å renvaske seg.

Ettersom klokka går hele tiden, blir det snakk om prioriteringer. Byen er full av overlevende man kan redde for å få erfaringspoeng som gjør Chuck sterkere, men man bør samtidig passe på å få med seg de historiebaserte oppdragene. Som i forgjengeren virker det som det vil lønne seg å starte spillet flere ganger med samme hovedperson for å bygge opp en mer erfaren hovedperson dersom man vil prøve å rekke over alt av oppdrag i spillet.

Den største nyvinningen i spillet er muligheten til å lage egne våpen. Og her har utviklerne gått amok med ideene sine. Vi snakker ekstreme varianter, med motorsager festet på en åre, eller min foreløpige favoritt: «Drill Bucket», en bøtte som er gjennomboret av tre driller. Plasser den på hodet til en zombie, trykk på en knapp, og han får en hårklipp akkompagnert av full lobotomi fra flere vinkler.

Stor humor, med masse splattereffekter. Og jakten på våpendeler og nye kombinasjoner ser ut til å bli et fint lite sidespill i «Dead Rising 2».

Noe annet som er nytt er flerspillerdelen. Denne har vi ikke hatt mulighet til å teste i denne versjonen av spillet, men i tillegg til samarbeidsmodus med en annen spiller over nett, kan man også konkurrere mot flere andre i «Terror is Reality»-minispill.

Etter fire timer med «Dead Rising 2» har jeg såvidt begynt å nøste opp trådene i historien, og er sulten på mer. Jeg hadde fryktet at vi ville få en mer tannløs og strømlinjeformet spillopplevelse enn forgjengeren, men Blue Castle Games har klart å ivareta veldig mange elementer fra «Dead Rising» i spillet. Det er fortsatt like nervepirrende å løpe gjennom zombieinfiserte korridorer og gater. Det er fortsatt like artig å slakte zombier med nye kreative avlivningsmetoder. Og det virker som historien kommer til å bli like dramatisk som i forgjengeren.

Se bilder fra spillet på neste side!

«Dead Rising 2» er utviklet av Blue Castle Games og utgis av Capcom. Spillet lanseres på Xbox 360, Playstation 3 og PC 24. september.