En gang i tiden hadde jeg en illusjon om at jeg skulle lære meg å spille gitar med hjelp av Rock Band 3. Jeg hadde til og med kjøpt meg den eksklusive Gibson-gitaren – den ekte gitaren med skikkelige strenger som kunne kobles til en forsterker og brukes som en helt vanlig gitar. Jeg slet fingrene til blods og kramper, øvde på grep og klarte å trene inn et par låter i ryggmargen min.

Jeg kan dra frem en kassegitar og klimpre en White Stripes-låt i dag. I tillegg til en Linkin Park-låt (hvis gitaren er stemt riktig), samt det meste av en Flaming Lips-låt. Men jeg kan ikke spille gitar.

Et instrument

Og fra denne tilsynelatende meningsløse introduksjonen beveger vi oss over til Spelunky. Et plattformspill der nivåene blir generert av en avansert algoritme som plasserer ut fiender, feller, skatter og landskap på tilfeldig vis hver gang spillet starter. Spelunky er et todimensjonalt plattformspill av den gamle sorten. Målet med spillet er å bevege seg nedover i en hule, samle skatter underveis, og komme seg lengst mulig ned i det tilfeldig genererte grottesystemet.

De tilfeldige nivåene er nettopp kjernen og essensen i Spelunky. Du kjemper nemlig aldri mot en kreativ nivådesigner i spillet. Det nytter ikke å lære seg hvor fiendene dukker opp, eller hvor den neste power-up-en er, alt er nemlig forandret hver gang du spiller.

Med andre ord, det handler ikke om å lære seg å spille en melodi, i stedet lærer du å spille et instrument.

Nådeløst

Spilldesignere har overøst spillskaperen Derek Yu med lovord på grunn avSpelunky, som opprinnelig ble utgitt på PC for noen år siden. Det er lett å skjønne hvorfor. Som spillskaper er det helt sikkert mye å beundre i designet. Måten han har klart å lage en algoritme som forandrer spillopplevelsen hver gang, som klarer å by på en frisk utfordring gang på gang på gang med noen få enkle basiselementer.

Men det briljante med Spelunky er at man trenger ikke være spillskaper for å sette pris på Yus elegante algoritmer og design. Man trenger ikke en gang tenke over den kreative prosessen bak for å sette pris på utfordringene.

For sann mine ord, dette er en nådeløs utfordring. Det er ikke det at enkeltelementene til Spelunky er så vanskelige – de fleste fiendene har svake punkter, fellene er enkle å oppdage og kontrollen er god – det er bare det at man må sjonglere flere elementer på en gang og ha konsentrasjonen på topp hele tiden. En oversett flaggermus, en piraja man ikke så, et litt for upresist hopp mens man holdt inne løpeknappen er alt som skal til for å bringe katastrofen ned og ende nok et eventyr som sender deg tilbake til start med blanke ark.

Man dør mye, men det er alltid ens egen skyld. Man forbanner seg selv for at man ikke var mer forsiktig. Eller mer observant. Eller for grådig etter gull. Eller brukte den bomben man forsøkte å spare til en solskinnsdag. Men man lærer hele tiden. Teknikker og finesser. Finter og taktikker. Spillets tilfeldig genererte nivåer følger visse spilleregler, og det gjør utstyret man får tilgang til og. Via edelstener og gull man samler underveis kan man kjøpe nytt og bedre utstyr. Rep som lar deg klatre, bomber som sprenger vekk fjell, i tillegg til skytevåpen, bombelim, et kamera og en rekke andre dingser som alle har sine unike funksjoner.

Progrock

Likevel kommer man ikke unna at man av og til savner en regissør. En visjon og en retning i nivådesignet. Til tider er Spelunky mer et frieri til andre spilldesignere, et flinkisspill som demonstrerer den fortreffelige algoritmen Yu har laget. Som spillutvikler og systemprogrammerer er sikkert Spelunky et av de mest ultimate spillene som er laget. Men som spiller overskygger av og til spillsystemet for  opplevelsen.

Likevel har jeg ingen problemer med å varmt anbefale Spelunky til alle som har lyst på en skikkelig utfordring. Derek Yu har klart å lage noe som ingen har prøvd på før, og selv om spillet mangler balansen og dramaturgien til for eksempel Miyamotos velregisserte Mario-spill, finnes det en indre skjønnhet i algoritmene som setter sammen tilfeldig genererte livsfarlige utfordringer til deg igjen og igjen og igjen.

Å spille Spelunky er til tider mer som å spille et instrument enn et spill. Det krever fintfølelse og evnen til å improvisere fort. Det krever at du lærer deg nye instinkter og gir deg en mestringsfølelse ulikt mange andre spill når terskelen først er forsert.

Se flere skjermbilder på neste side!

Spelunky er utviklet av Derek Yu og finnes på PC og Xbox Live Arcade for Xbox 360 som en del av Summer of Arcade-kampanjen.