Atlus er 35 år gamle og gir ut sitt fjerde spill på ett år, og det er ett av de beste spillene i historien deres. Jeg har spilt Metaphor ReFantazio og det er et mesterverk. 

Metaphor ReFantazio er første spillet fra Studio Zero en subsidiary av Atlus formet av Katsura Hashino som har tidligere vært director for alle Persona titlene opp til Persona 5, med seg på laget har han blant annet komponist Shoji Meguro og vi kommer tilbake til de senere. 

Spillet finner sted i «The United Kingdom of Euchronia» som er en middelaldersk fantasy setting I et nesten Shakespeare inspirert plott har vi en konge som har blitt forgiftet og alle tror han er død. Dette gjorde at magien hans, som tidligere var forbeholdt kongefamilien har spredd seg rundt til alle. Du spiller som en gutt fra Elda rasen, som er relativt forhatt og fryktet av folket, som setter ut for å prøve å redde kongen fra forbannelsen sin og beseire den onde kronprinsen. Du slår deg sammen med feen Gallica som hjelper deg alt hun kan, og i japansk rollespill tradisjon møter du flere interessante karakterer som hjelper deg igjennom en flott og stor verden og et fascinerende plott.

Jeg vil egentlig ikke si mer om plottet. Historien er ca 80 timer lang. Jeg er 60+ timer inn i det så begynner å nærme meg slutten og jeg har felt noen tårer ved flere anledninger.

La oss heller snakke om gameplayet og det tekniske da det er mye morsommere slik at vi styrer unna spoilere. Spillet er utrolig pent. Det er kanskje det peneste animasjonen jeg har sett i et spill noensinne. Shigenori Soejima som tidligere har vært character artist for alt av Shin Megami Tensei og Persona står for designet og jeg klarer ikke å sette ord på hvor pent det er. Det er kunstverk. Ser ut som en krysning av Studio Ghibli og den nye kommende Lord of the Rings The War of the Rohirrim filmen.

Deler av grunnen til at jeg ikke har klart å fullføre spillet enda er fordi det er så pent. Jeg springer veldig ofte rundt å se meg omkring.  Jeg har spilt spillet på Xbox Series S, og jeg syns det var smellvakkert. Så jeg må nesten kjøpe en PS5 kopi også for å se hvordan det ser ut der. Alle karakterer har full stemmeskuespill til og med den spillbare karakteren noe som er en første for Atlus sin del.

Musikken. La oss snakke om musikken. Er Shoji Meguro den beste moderne spill komponisten vi har hatt? Det er store sjanser for det altså. Han har levert slager på slager på slager og Metaphor ReFantazio er ingen unntak.  Det passer til det middelalder fantasy temaet spillet har og med dramatikk. Intensitet og opera på latin. Det pompøset i meg elsker hvert sekund av det. Soundtracket er fenomenalt godt gjennomført og jeg vil ha dette på vinyl. 

Kampsystemet er som en krysning av turn based fra Persona og Active Based inspirert av Final Fantasy 16. La meg forklare. Du kan angripe fiendene med våpenet til du knekker skjoldet deres og deretter starte turnbased kamper hvor fiendene da er paralysert et par runder. Det fine med dette systemet er at når du noenganger må backtracke til svakere områder kan angripsfunksjonen brukes til å drepe alle fiendene før du trenger å gå inn i ordentlig kamper. Spillet flyter utrolig godt på denne måten og er lett det beste gameplayet jeg har sett i et JRPG på lenge.  Også er det litt morsomt at et par av spells heter det samme som de gjorde i Persona og SMT. For eksempel Mudo som darkness spell. Det er så mye fiender og bosser og da du ikke stunner de ved å utnytte weakness her er gameplayet ganske annerledes fra Persona.

Spillet har et jobbsystem ala Final Fantasy V. Der kan du skifte mellom forskjellige jobber som gjør at alle karakterene på teamet ditt angriper forskjellig. Det er over 20 forskjellig jobber, og du får quester fra en av partnerne dine om å levle opp forskjellig jobber og dette kan unlocke mer gear og mer oppdrag. 

Vi har Social Links kjent fra Persona her som du bygger med flere karakterer. På de store dungeoene har du tidsfrister og dager som du kan bruke som du vil. Men du må klare dungeon innen tidsfristen ellers så får du gameover. Akkurat slik som i Persona så får du friheten til å bruke dagene som du vil. Det er hundrevis av sideoppdrag og småjobber her og der som du kan gjøre for confidentene dine. Men tidsfristene på de store dungeoene er ikke slemme. Det var få hvor jeg følte at jeg ble stresset så spillet er bygd opp på å la deg både utforske og følge historien. Hashino og teamet har sagt at Frykt og Angst er tematikk som går igjen i spillet og det var derfor de ville ha med kalenderne fra Persona. 

Det er bare å bøye seg i støvet over Atlus og kvaliteten i Atlus om dagen. Siden Oktober 2023 har vi fått. Persona 5 Tactica. Persona 3 Reload + DLC: Shin Megami Tensei V: Vengeance og nå Metaphor ReFantazio. Det må jo gå inn i historien som en av de beste årene et spillstudio har hatt noensinne. 

Metaphor ReFantazio gir deg følelsen av at du ikke har lyst til å legge det fra deg. Etter å ha klokket inn 60 timer og innser at jeg nærmer meg slutten har jeg ikke lyst at dette skal bli ferdig. Jeg elsker karakterene jeg elsker å utforske verdenen og jeg gleder meg til å se karakteren min bli den nye kongen. Det er et JRPG mesterverk og et spill i kunstform.