Shadow Puppeter er et stemningsfullt indiespill som byr på noen svært interessante konsept for gåteløsning. I spillet møter vi en gutt som blir separert fra sin egen skygge når en eksentrisk ond magiker av et slag forsøker å stjele skyggene til alle i landsbyen. Vår helts skygge er den eneste som ikke blir kidnappet, men de to (gutten og skyggen) henger ikke lenger sammen. Resultatet er at man fritt kan kontrollere hver av de to, og de er nødt til å samarbeide for å ta igjen skyggeraneren og for å få tilbake landsbyboernes skygger.

Dette skjer med skyggen på veggen i bakgrunnen på et 2D-plan og den reelle gutten i kjøtt, blod og 3D. Vi blir presentert for ulike fysikkbaserte gåter, som spiller på dette skyggespillet. Til å begynne med går disse ut på å flytte esker og lignende, noe man kanskje har opplevd før, men denne gangen med en ny twist. Når man flytter på den fysiske eska, blir selvfølgelig også skyggen påvirket. På samme måte kan skyggen manipulere andre skygger, for eksempel den skyggen eska kaster på veggen, og på denne måten flytte også det fysiske objektet.

Spillet skinner dog på sitt sterkeste når det introduserer lyskilder som en mekanikk i disse puslespillene, og er nødt til å tenke seg litt om før man finner løsningen. Ved å flytte lyskilden lenger vekk fra, eller nærmere en vegg, vil man manipulere skyggenes dimensjoner, og man kan for eksempel bruke dette som en improvisert heis for skyggegutten. Sarepta Studio har selv sagt at det er meningen at man skal spille med en annen, men det er også mulighet for å spille alene, selv om dette selvsagt byr på litt mer jobb for deg selv.

Likevel er det enkelte elementer som kaster en litt mørkere skygge over spillet. Blant annet er sjekkpunktene plassert ut på litt slitsomme steder. Det er ikke det at det er få av de, så mye som at de dukker opp rett foran cutscenes eller foran enklere partier framfor mer krevende oppgaver. Kontrollene er også en anelse uresponsive og klønete, og det hender ofte at man dør uten at det i hovedsak er ens egen feil. Dette, kombinert med sjekkpunktproblemet, gjør at man svært hyppig må spille gjennom enkle og kjedeligere oppgaver flere ganger før man når tilbake til det mer krevende området man var i.

Det skal dog sies at Sarepta må ha jobbet mye med designet og stilen i spillet, for det estetiske er definitivt på topp. Spillet har en eventyraktig atmosfære, men mer fra mørkere, gammel skandinavisk tradisjon enn fra de mer modererte nyversjonene av eventyr. Dette er ganske langt fra Shrek. Jeg sier ikke at det er et skrekkspill, på ingen måte, men det er en merkbar uhygge som jeg ikke kan unngå å elske. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er, men sammensetningen av den noe melankolske musikken og det grafiske stilvalget har utvilsomt ganske mye å si.

Shadow Puppeteer er med andre ord et friskt pust som et nytenkende og kreativt gåtespill. Som sagt har det en del problemer særlig når det kommer til kontroller og sjekkpunkter, men dette er ikke noe som hindrer spillet fra å kunne invitere på en rimelig god spillopplevelse. Etter en såpass solid debut, er med spenning vi venter på hva Sarepta Studio, et velkomment tilskudd på den norske indiescenen, vil komme med videre.