Da jeg sendte Frede ned til et hotell for å prøvespille «Yoostar 2: In the Movies» fikk vi streng beskjed om å ikke filme skjermen. Merkelig, tenkte jeg, ettersom hele greia med spillet er at man kan plassere seg selv inn i en film, og da burde vi jo få lov til å filme hvordan det ser ut. Nå skjønner jeg hvorfor de nektet: det ser nemlig helt rævva ut.
Hollywood-drøm
I «Yoostar 2: In the Movies» får man muligheten til å leve ut Hollywood-drømmen. Nei, du får ikke ta et kilo kokain og gå amok som Charlie Sheen, men du får sjansen til å innta kjente (og mindre kjente) roller i Hollywood-filmer.
Det fungerer ved hjelp av EyeToy-kameraet på Playstation 3 (eller Kinect på Xbox 360). Kameraet filmer meg, mens jeg følger med på skjermen og leser opp dialog, så plasserer det meg inn i den aktuelle filmen. Deretter er det bare å sette seg tilbake og nyte resultatet.
Hadde det bare fungert.
Det første som slår en med «Yoostar 2: In the Movies» er at teknologien som skal klippe ut kroppen min og plassere den inn i filmen ikke fungerer. Først må man ta et bilde av bakgrunne, for så å stille seg foran kameraet slik at spillet klarer å skille meg ut fra bakgrunnen. Det klarte ikke spillet i det hele tatt, som regel ble over halve filmen erstattet med bokhyllene mine, slik at det å se meg selv “i filmen” endte opp med å se meg selv i stua mi. Endeløse forsøk på å hente lamper, slå av og på lys og fikse lyssettingen hjalp ikke i det hele tatt. Litt bedre ble det å spille spillet i dagslys, men det ser fortsatt ikke så smidig og bra ut som på de manipulerte skjermbildene du ser i anmeldelsen her.
En annen svakhet er at spillet inneholder altfor få filmklipp. 80 klipp skal følge med, men flere av disse er bare noen få sekunder lange. Etter en time hadde jeg prøvd de fleste klippene. I motsetning til f.eks. «Singstar», der 80 sanger er mer enn nok til å holde festen i gang, gikk det ikke lang tid før jeg slapp opp for klipp i «Yoostar 2».
For gutta?
Og her vil jeg forøvrig gjerne få påpekt en annen svakhet med spillet. Merkelig nok har utviklerne valgt ut en hel haug med mannsdominerte klipp. Min samboer er ikke spesielt spillinteressert, og hver gang jeg kommer hjem med et nytt spennende spill jeg skal teste blir jeg som regel møtt med en gjesp og null interesse. Men ikke denne gangen. Hun gledet seg til å prøve seg i Hollywood-filmene. Dette så gøy ut. Helt til vi begynte å spille. Kun en håndfull av klippene har damedialog, for det meste har produsentene fokusert på guttefilmer som «Star Trek», «300», «Terminator» og «Rocky». Etter femten minutter hadde vi brukt opp de få klippene med kvinnelige skuespillere, og da stod bare machoklipp igjen på plakaten.
Jeg kunne fortsette å snakke om andre tekniske svakheter. Om hvordan PS3-kameraet, som skal ta opp dialogen min, også tar opp lyden fra filmen samtidig, slik at man får et ekkelt ekko i lyden når man spiller av opptaket sitt etterpå. Eller om problemene med å følge dialogen på skjermen når man samtidig skal se et annet sted. Eller om de vanvittig tunge menyene som er en pine å manøvrere seg gjennom.
Det som redder «Yoostar 2: In the Movies» fra laveste terningkast er at det er faktisk litt moro å spille inn enkelte klipp. Selv om resultatet ser ræva ut, så er det mulig å ha det moro en liten time med øl og venner og vorspiel og «Yoostar 2: In the Movies». Men det er også alt. «Yoostar 2: In the Movies» er mer en gimmick enn et fullverdig spill.
Se flere bilder fra «Yoostar 2: In the Movies» på neste side!
«Yoostar 2: In the Movies» er utviklet av Blitz Games Studio og utgitt av Yoostar Entertainment Group. Spillet er lansert på Playstation 3 og Xbox 360.
Les også:
Katastrofer og underholdning – Videoblogg