Portal ble rettmessig hyllet som en revolusjon innen førstepersons skytespill. Det var et skytespill, men man skjøt ikke fiender. I stedet skjøt man portaler. En oransje og en blå. Kun ved hjelp av gravitasjonen var da premissene lagt for et førstepersons skytespill der en skarp hjerne og evnen til å tenke logisk erstattet sikteferdighetene og en kjapp skytefinger. Så også i Quantum Conundrum.

Gravitasjonslek

Sammenligningen er egentlig uunngåelig, for spillet er laget av Kim Swift, som var en av personene bak Portal. I begge spillene skal man manipulere omgivelsene for å komme seg til en utgang. I Portal handlet det om å lage portaler som transporterte spilleren rundt omkring på brettet, i Quantum Conondrum skal man manipulere gravitasjon og tid.

En ung gutt ankommer til onkelens herregård. Onkelen er en eksentrisk oppfinner, og er ingen sted å finne. Det viser seg at han er fanget i en annen dimensjon, men han kan snakke til deg og se hva du gjør, og dermed leder han deg til en mystisk hanske som lar deg leke med dimensjonene.

Hansken gir deg fire ulike egenskaper. Man kan endra gravitasjonen så alt veier mindre eller mer, bremse tiden og snu gravitasjonen opp ned. Hver av disse introduseres gradvis sammen med et knippe oppgaver som må løses i rekkefølge. Man går stort sett fra rom til rom i spillet, akkurat som i Portal handler det om å løse gåten i et rom før man kommer videre til et nytt rom med en ny gåte.

Jeg må innrømme at jeg på forhånd var skeptisk til hvordan de relativt enkle manipulasjonene man kan utføre skulle by på skikkelig hodebry, men Swift har tydeligvis en egen evne til å fantasere frem de mest obskure gåter basert på helt enkle spilleregler. Godt hjulpet av omgivelsene som byr på alt fra laserstråler, vektplater, roboter og maskiner som produserer pappesker og pengeskap.

Se trailer fra Quantum Conundrum her:

Artikkelen fortsetter på neste side!

Sukkersøtt

Innpakningen er sukkersøt. Forventer du den syrlige sarkasmen og underliggende religionskritikken fra Portal blir du nok skuffet. Quantum Conundrum har ikke den samme snerten, verken i designet eller historien. Mens onkelen din stadig kommenterer det du ser med en lun og fin humor, ender det også der. Som en litt forutsigbar komedie.

Det hele minner litt om en Disney-film. Den tegnefilmaktige grafikken er sparsom og ryddig. Her er lite å kose seg over for de som vil ha full valuta for pengene for sitt nye skjermkort. Derimot tjener den rene grafikken en funksjon. Den gjør det enklere å systematisere omgivelsene når man skal løse gåtene, ettersom omgivelsene ikke er fylt av distraksjoner.

Og det er gåtene som driver deg videre hele tiden. Akkompagnert av herlig fusjonsjazz som mest av alt minner om nostalgisk midi-musikk fra PC-spillenes barndom, grubler jeg meg videre fra rom til rom. Hvert rom krever et nytt tankesett, en ny logisk rekke. Et minutt eller to på å studere omgivelsene, og så begynner man å pusle sammen brikkene i hjernen. Vanskelighetsgraden er fin, man får god tid til å lære seg de ulike enkeltteknikkene før man skal begynne å sette flere sammen til en løsning.

Og da føler jeg meg smart. Det er en fantastisk følelse når jeg kaster en eske mot et vindu, endrer gravitasjonen så den blir blytung og knuser vinduet, før jeg så bremser tiden, hopper gjennom vinduet, gjør gravitasjonen lett igjen, og tar i mot den samme esken før den har landet. Når et rom som først virker umulig plutselig blir såre enkelt.

Noe som derimot ikke alltid er like enkelt er hoppingen. Utover i spillet kommer det en del brett der møbler flyr veggimellom og man skal bremse tiden og hoppe fra sofa til sofa, og disse sekvensene kan fort bli ganske frustrerende upresise. Men samtidig er spillet generøst med sjekkpunkter, så man kommer som regel i gang igjen ganske kjapt med et nytt forsøk hvis man faller i døden.

Men upresis hopping eller ei, Quantum Conundrum sjarmerer deg i senk med gåtene sine. De sukkersøte omgivelsene kler spillet godt. Og det er deilig å spille et spill hvis hovedformål er å få meg til å tenke. Som ikke stresser meg (bortsett fra i enkelte hoppesekvenser) og som bringer meg inn i en slags meditativ transe. Liker du Portal-spillene bør du absolutt sjekke ut Quantum Conundrum. Det koster i tillegg bare i overkant av hundrelappen.

Se flere bilder fra Quantum Conundrum på neste side!

Quantum Conundrum er utviklet av Airtight Games og utgitt av Square Enix. Spillet er lansert på PC, og kommer til Xbox 360 og Playstation 3 11. juli.