Chris Taylor er mannen bak «Supreme Commander»-serien. Med spillet «Total Annihilation» på PC på 90-tallet etablerte han seg som en av de mest kreative strategiskaperne, og «Supreme Commander 2» er hans nyeste bidrag til sjangeren. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke er spesielt bereist i sjangeren, men ettersom det er en relativt uprøvd sjanger på konsoll, tok jeg likevel sjansen på å prøve meg på «Supreme Commander 2».

Hvor er historien?

Historien i «Supreme Commander 2» er nok det aller svakeste elementet i strategispillet. Den kommer totalt i skyggen for handlingen, som går ut på å styre en robot kalt ACU (Armored Command Unit). Denne fungerer som hovedbasen din, har to føtter og en kanon som skyter ut dødelige laserstråler. Målet er rett og slett å ødelegge andre baser, tankser og roboter med hjelp av dine egne. Roboten har en del egenskaper du kan forske på og bygge ut. I motsetning til f.eks. Red Alert-spillene, der en underholdende historie fortelles mellom oppdragene, er det ikke så stort fokus på dette i «Supreme Commander 2». Her handler det om slagene man skal kjempe.

«Supreme Commander 2» utspiller seg på land, luft og sjø, og som i alle strategispill er jeg øverstkommanderende for styrkene jeg produserer og sender ut. Jeg velger hvem som skal slåss og hva som skal bygges. For å bygge trenger man såkalte bygningspoeng. Disse poengene tjener man ved å knuse fiendtlige styrker. Når man har nok poeng kan man sende ut en ingeniør for å bygge det man trenger, for eksempel en rakettkaster. Selve byggingen er noe begrenset av terrenget. Man kan for eksempel ikke plassere en bygning i en bratt bakke.
Noe av det aller viktigste er å planlegge og ha oversikt over hva man gjør. Om det ikke er behov for flere tanks er det bortkastede ressurser å produsere enda flere. Man bør bruke poengene på en mest mulig effektiv måte, og kunne tilpasse planene sine raskt. Om fienden knerter alle ingeniørene du har, bør du produsere nye kjapt, og kanskje lage en strategi for å beskytte disse.

Mye å lære

Opplæringsdelen er veldig bra og fornuftig implementert. Her lærer du hvordan du skal lage egne bygninger, oppgradere fartøyene dine, og gode strategier for å angripe fiendenes baser. Treningen er kjapp og presis, og jeg vil anbefale alle å prøve ut opplæringselementene før man kaster seg ut i krigføringen, selv de som har prøvd forgjengeren.

Noe av det beste utviklerne hos Gas Powered Games har implementert i spillet er den nye modusen der man velger hvilket utstyr man vil kikke nærmere på. Selve menyen er delt inn i fem forskjellige deler, en for sjø, en for vann, en for luft, en for din ACU og en for bygninger. Hver av disse kategoriene har forskjellige elementer, og varierer i tillegg fra rase til rase. En rase har kanskje bedre primærvåpen enn de andre to, mens en annen rase har bedre sekundærvåpen eller tilleggsutstyr. Det lønner seg å finne ut av forskjellene og styrkene til de ulike rasene, slik at man bruker ressursene sine riktig.

Kanskje for enkelt

I forhold til andre strategispill, som for eksempel «Command & Conquer»- serien er «Supreme Commander 2» litt for enkelt og simpelt. Enkelte ganger trenger man kun å produsere en bråte tankser for å ta over en fiendtlig base som er klar til kamp, uten å tenke for mye på strategi. Selv om dette kan være litt i det enkleste laget for proffe strategispillere, fungerer de tre kampanjene vi får presentert i «Supreme Commander 2» mest som trening til flerspillerdelen. Spillbarheten, logikken og det man lærer av de tre kampanjene er svært viktig når man prøver seg ut på nett mot andre spillere.
Grafikken i spillet er funksjonabel, men ikke særlig banebrytende. Har du prøvd «Starcraft 2»-betaen, «Command & Conquer 4: Tiberian Twilight», eller «Command & Conquer: Red Alert 3» vil nok grafikken fremstå som ganske middelmådig. Den har gode detaljer, men det kunne godt ha vært enda mer. Og det påvirker ikke spillbarheten negativt, det er alltid oversiktlig og fint. Man kan for eksempel zoome ut av banen for å få bedre oversikt og planlegge neste steg i invasjonen. Detaljene på roboten er i overkant barnslig med sterke farger, og på avstand ser det ut som den er bygd opp av skinnende legoklosser. Lyden er veldig bra laget. Musikken er spennende og episk, men stemmeskuespillet kunne godt ha vært litt bedre.

Strategi for fansen

Flerspillerdelen fungerer bra, men har litt for simple rammefunksjoner. Det er kun en spilltype, som er den klassiske «Deathmatch». Der kan man velge om man enten vil spille som UEF, Illuminate eller Cybrans. I tilegg finnes det en samarbeidsmodus som gjør at opptil tre spillere kan være med i kampene, der hver spiller har sin egen robot som de da kontrollerer. Om man vil kan man spille en-mot-en eller to-mot-to2 i flerspillerdelen. Selv savner jeg et slags oppgraderings- og rankings- system som finnes i de store flerspillerkongene som «Halo», «Battlefield» og «Call of Duty». Men det svekker likevel ikke spillbarheten.
 
«Supreme Commander 2» er et flott strategispill, men jeg vil anbefale det først og fremst for de som har spilt forgjengeren, eller som er glad i strategispill på nett mot andre spillere.
 
«Supreme Commander 2» er utviklet av Gas Powered Games og utgis av Ubisoft. Spillet er lansert på Xbox 360 og PC. Anmelderen har testet Xbox 360-versjonen av spillet.