Har du sett noe så nusselig? Toki Tori 2 er søtt. Så søtt at tenna begynner å verke mens du spiller. Så fargeglad at de glorete fargene nærmest må vaskes av TV-skjermen min etter jeg har slått av spillet. Men la deg ikke lure, bak den sukkersøte fasaden gjemmer det seg et nådeløst hjernetrimsspill.

Enkelt

Vi er en fugl i en skog. En feit fugl med små vinger som ikke kan fly. Hva vi skal gjøre i skogen vet jeg ikke. Toki Tori 2 forklarer ingenting. Jeg prøver meg frem og finner ut at fuglen kan trampe i bakken og plystre, i tillegg til å gå mot høyre eller venstre.

Dette er ikke noe tradisjonelt plattformspill, først og fremst fordi man ikke har en hoppeknapp. Fuglen, som heter Toki Tori, kan kun klatre opp bittesmå avsatser eller stiger. Det er ingen hopping fra plattform til plattform her, og i starten føles dette veldig begrensende. Er dette alt, tenker jeg?

Så begynner utfordringene å dukke opp. En avsats er for høyt oppe, hvordan skal jeg komme meg opp? Hvordan skal jeg krysse vannet der? Hva er det med den frosken som følger etter meg? Hvor skal jeg gå? HJELP, JEG STÅR FAST!

Se trailer fra Toki Tori 2 her:

Grublerier

Deretter begynner eksperimenteringen, og så begynner det hele å demre. Selv om Toki Tori kun kan plystre og trampe er disse to evnene nok til å manipulere omgivelsene. Jeg oppdager at krabber som bærer flate steiner løper vekk fra meg hvis jeg tramper og kommer mot meg når jeg plystrer. En frosk spiser en mindre krabat og slipper ut en boble jeg kan fly i når jeg tramper.

De to grunnhandlingene kan utløse et helt skred av reaksjoner fra omgivelsene. Og ingenting blir i utgangspunktet forklart. Hver gang jeg har stått fast (og det er en del ganger) har jeg måttet eksperimentere med omgivelsene for å finne en løsning. Noen ganger er den åpenbar, andre ganger mer obskur. Men den skjuler seg alltid bak et lag av logikk, selv om logikken tøyes ganske langt til tider.

Etter noen timer går det opp for en at Toki Tori 2 har mer til felles med grublespill som Braid og Fez enn de glade og bekymringsløse plattformspillene det minner mest om rent grafisk.

Jeg elsker den rene og nostalgiske grafikken som mest av alt minner meg om klassiske Amiga-spill i utformingen. Jeg digger også at spillet med vilje er obskurt og nekter å forklare noe som helst, det er stor glede i å eksperimentere og prøve seg frem og finne ut av handlingen selv. Plystringen viser seg snart å ha flere lag når man lærer seg ulike melodier, og det handler om å se sammenhenger i omgivelsene.

Derimot synes jeg gåtene til tider blir for obskure. Noen av de krever en lang rekke med prøving og feiling der man nærmest ved tilfeldigheter kommer frem til riktig løsning til slutt. Det er ikke den samme elegansen over gåtene som det er i de virkelig gode grublespillene som Portal, Braid og Fez.

Men det ødelegger ikke for den unike spillopplevelsen Toki Tori 2 tross alt er. Som nedlastbart spill til Wii U kan jeg absolutt anbefale å investere en hundrelapp i dette. Det er sjarmerende og utfordrende, sku ikke hånden på hårene.

Se flere bilder fra Toki Tori 2 på neste side!

Toki Tori 2 er utviklet av Two Tribes B.V. Spillet er lansert på Wii U og kommer senere i vår på PC via Steam