Mange vil nok si at Sonys Playstation Vita er som skapt for førstepersons skytespill. De to analoge spakene ville uten tvil kunne levere presisjon ulikt noe vi har sett på det håndholdte formatet tidligere, samtidig som konsollens kraftige maskinvare leverer grafikk som overgår tidlige Playstation 3-spill.

Det har imidlertid manglet på de helt store skytespillene hittil, da det eneste vi har blitt servert er middelmådige Resistance: Burning Skies og katastrofale Call of Duty: Black Ops: Declassified. Med Killzone: Mercenary håper Guerilla Cambridge på å få tettet dette gapende hullet i Vitaens spillbibliotek, og vi er dermed blitt lovet en omfattende kvalitetsopplevelse sammenlignbar med seriens tidligere tilskudd på konsoll. Nå er spillet sluppet, og det ser ut til at selskapet på mange måter har nådd målet sitt, dette til tross for en del feil som holder opplevelsen tilbake.

Vellykket overgang

Det er ingen tvil om at Mercenary holder mål når det gjelder gameplay. Spillet tilfører riktignok ikke noe banebrytende nytt til sjangeren, men kombinerer heller en rekke etablerte spillmekanikker til en velfungerende og underholdende spillopplevelse. På tross av Vitaens begrensninger fungerer kontrollen ypperlig, selv om det til tider kan være frustrerende at både løpe- og dukkefunksjonen er satt til samme knapp. Dekningssystemet fungerer bedre enn i de fleste andre skytespill, og knyttes til kontrollen på mesterlig vis, samtidig som den kunstige intelligensen er tilpasset dette systemet. Disse elementene flyter heldigvis svært godt sammen, og det er dermed tydelig at de mest grunnleggende spillmekanikkene har taklet overgangen til håndholdt med glans.

Hovedårsaken til at Mercenarys enspiller fungerer så bra, ligger imidlertid i selve strukturen på gameplayet. Spillet er nemlig åpent for flere forskjellige spillestiler, noe som gir en følelse av valgfrihet på tross av de lineære oppdragene. Man kan selv velge om man vil være snikskytter, leke Rambo eller rett og slett snike seg usett gjennom brettene, og nivådesignet gjenspeiler ofte denne valgfriheten. I enkelte sekvenser er designet komplekst og fullt av alternative fremgangsmåter, og i disse tilfellene er spillet svært underholdende. Uheldigvis gjelder ikke dette brorparten av spillet, ettersom mange av nivåene er designet på en heller uinspirert måte, og dermed kan enspillerdelen ofte bli i overkant lineær og kjedelig.

Et aspekt ved spillet som derimot fungerer overraskende godt på Playstation Vita, er skytefølelsen. Dette elementet har blitt et slags varemerke for Killzone-serien, og det er dermed fint at gjensynet å håndholdt er såpass godt. Gjennom en blanding av gode animasjoner og gjennomførte lydeffekter skaper spillet en følelse av tyngde for våpnene, noe som gjør skuddvekslingene ekstra heftige, samtidig som man alltid har oversikt over hva som er på gang. Det er dessuten mengder med våpen og utstyr tilgjengelig, der utvalget varierer fra tunge maskingeværer til kraftige snikskytterrifler. Disse låses opp gjennom det nye pengesystemet, som er den mest sentrale nyvinningen når det gjelder Mercenarys gameplay.

Krig er penger

Fremfor erfaringssystemet som er blitt typisk for skytespillsjangeren de siste årene, har Guerilla Cambridge valgt å inkludere et nytt og omfattende pengesystem. Som leiesoldat får du betalt for hver eneste handling du utfører på slagmarken, være det hodeskudd, knivdrap eller rett og slett å plukke opp ammunisjon fra bakken.

Skaffer man nok penger låses det nye VAN-Guard-systemet opp, som gir tilgang på spesialutstyr og ekstra tøffe våpen. Innenfor denne kategorien finner vi usynlighet, skjold, skuldermontert rakettkaster og en drone som kløyver hodet på fienden. Disse nye elementene gir gameplayet et vanedannende preg som passer godt til det håndholdte formatet.

Også Mercenarys flerspiller nyter godt av det nye pengesystemet, og gjør den mer balansert. Å låse opp våpen handler nå om prioritering fremfor å følge en forhåndsbestemt liste, og de fleste spillere vil derfor ha tilgang på like kraftige utrustninger etter relativt kort tid.

Ellers er både spillmekanikker og våpenutvalg like gode som i enspilleren, samt at brettdesignet er forbedret. Sistnevnte består nemlig av en mengde varierte og komplekse kart, og mange av dem er skikkelig underholdende å kjempe i. Man har dessuten muligheten til å spille tre moduser – alle mot alle, lagdødskamp og oppdragsbasert krigssone – og alle tre byr på mengder med moro.  Å spille over nett er i det hele tatt svært underholdende, og det er ingen tvil om at Mercenary inkluderer en av de beste flerspillerdelene vi har sett på Vitaen hittil.  

Dessverre lider det hele av utallige tilkoblingsfeil. Å komme seg inn i en kamp er ofte for tidkrevende til at det er verdt strevet, og det kan være enormt irriterende å bli kastet ut av en server midt i en runde. Etter å ha hatt Vitaen i hvilemodus over lengre tid hender det også at spillet krever en omstart for at flerspilleren skal fungere, noe som kan være en frustrerende affære. Det varierer naturligvis hvor store problemer man opplever, men man må uansett være rimelig tålmodig når feilene er på sitt verste.

Mangler personlighet

Det er uheldigvis ikke til å komme unna at Mercenary fremstår som svært personlighetsløst. De første spillene i Killzone-serien fikk rykte på seg for sin jordnære tilnærming til sci-fi-sjangeren, men dette elementet ble avskaffet i Killzone 3, noe som resulterte i en kjedelig og personlighetsløs fremtoning for spillet. Mercenary bærer preg av det samme, noe som kommer tydelig frem gjennom den klisjèfylte historien.

Som den tidligere soldaten Arran Danner jobber du som leiesoldat for å tjene til livets opphold, og dermed kjemper du på begge sider i striden mellom menneskene og helghastene. Forutsigbare vendinger hindrer historien i å være annet enn overflødig fyllstoff, og det samme gjelder de overdrevne mellomsekvensene.

Disse mellomsekvensene er heldigvis utrolig vakre. Fra et rent teknisk standpunkt ser Mercenary umåtelig pent ut, ikke minst med tanke på at dette er et håndholdt spill. Høyoppløste teksturer, imponerende effekter og god bildekvalitet vitner om at Guerilla har hatt stort fokus på denne delen av spillet, og det estetiske designet fremhever dessuten atmosfæren serien er kjent for. Spillets verdener er riktig nok litt statiske og mindre levende enn det som er tilfelle for storebror på konsoll, men dette er så absolutt tilgivelig. Det visuelle i Mercenary er definitivt noe av det beste som hittil er oppnådd på Sonys kraftplugg av en spillmaskin.

Lyden er på sin side ikke fullt så imponerende. Stemmeskuespillet har nemlig en tendens til å variere i volum, noe som tar deg ut av opplevelsen ved å få samtalene til å høres stive og unaturlige ut. Effektene er derimot av ganske høy kvalitet, da de gir en god fornemmelse av omgivelsene. Det er fullt mulig å høre hvor en tungt armert fiende befinner seg i forhold til deg, og kuleskudd, ild og motorer høres på alle måter realistiske ut. 

Når det kommer til innhold er Mercenary temmelig tamt og mangelfullt. Enspillerdelen klokker inn på omtrent fem timer, men byr også på en mengde sideoppdrag satt i de fullførte brettene. Denne delen av spillet er dog svært rotete satt opp, da den tvinger deg til å utføre handlinger helt utenfor konteksten, samt at sjekkpunktene ofte overlapper oppdragene. I slike tilfeller kreves en omstart av brettet for at man skal kunne komme videre. Flerspillerdelen byr derimot på mengder med underholdning, og spillets vanedannende natur sørger for at mange vil spille over nett i lang tid fremover. Beklageligvis begrenses underholdningsverdien av de tidligere nevnte tilkoblingsfeilene.

En underholdende, om enn mangelfull pakke

Alt i alt er Killzone: Mercenary en fornøyelig, om enn upolert spillopplevelse. Det nye erfaringssystemet er et godt og velfungerende konsept, og legger et vanedannende preg over spillet, spesielt flerspilleren. De velfungerende spillmekanikkene og det åpne gameplayet er svært underholdende, men brettdesignet virker av og til begrensende overfor disse. Flerspilleren, som kanskje er spillets sterkeste punkt, er dessverre ustabil og holdes tilbake av mengder med tilkoblingsfeil. Spillet demonstrerer virkelig Vitaens potensial hva grafikk angår, og i det store og det hele har det en god del underholdning å by på.

Killzone: Mercenary er ikke noe spektakulært, og det er ikke på langt nær perfekt, men det byr på en vakker og underholdende opplevelse enhver skytespillentusiast vil sette pris på.

Killzone Mercenary er utviklet av Guerilla Cambridge og ble sluppet 4. september.