Jeg tok feil. Jeg innrømmer det først som sist. I fjor avskrev jeg Ridge Racer Unbounded som et mislykket eksperiment. Da spillet ble vist frem for første gang i Dubai ble jeg lettere sjokkert. Ikke bare skulle Namco la en finsk utvikler – Bugbear – lage et spill i serien, det skulle bli et actionracingspill. Mer Burnout enn Ridge Racer. Grafikken på den tidlige versjonen vi fikk se var helt elendig, uten noen kunstneriske ambisjoner eller artistiske meritter. Min tidligere Gamereactor-kollega Petter Hegevall satt ved siden av meg og ristet like mye på hodet. Ridge Racer Unbounded så rett og slett håpløst ut.

VROOOM!

Et år er gått siden vi nøt solen i Dubai, og spilleplaten har vært mer eller mindre permanent i min Xbox 360 hele påsken. Det spede forsøket på å kopiere Burnout vi bevitnet i fjor har blomstret til et potent og aggressivt bilspill som ikke bare tar opp konkurransen med Burnout, det bøller det av banen i samme slengen. Shatter Bay som i den opprinnelige presentasjonen var en generisk grå storby har blitt fargerik og full av atmosfære – en amerikansk storby i forfall med folketomme gater. Det er som om en katastrofe har rammet byen, skremt vekk alle menneskene, og gjort Shatter Bay om til en dyster spøkelsesby. Stemningen er apokalyptisk og trykkende i gatene, og like intens bak rattet.

Ridge Racer-serien har alltid handlet om fart og eleganse. Realismen har vært ofret til fordel for ren fantasi-racing. Det er kanskje ikke mulig å gli sidelengs på asfalt gjennom hårnålssvinger i 230 kilometer i timen, men det har aldri stoppet utviklerne i Namco fra å gjøre det til en realitet i spilserien. Ridge Racer har hatt en estetikk som minner mer om bilreklamer enn reell bilkjøring, og det er nettopp derfor serien har klart å leve så lenge. Samtidig har det knapt vært noen spillmekanisk utvikling å spore siden debuten på starten av 90-tallet. Ridge Racer er og forblir Ridge Racer, uansett om du spiller det på den første Playstation-konsollen eller syveren på Playstation 3.

Derfor kan overgangen fra elegansen i de klassiske spillene til den brutale og skitne bølleracingen i Ridge Racer Unbounded bli vanskelig å svelge for den mest dedikerte fansen. Ridge Racer Unbounded har fint lite med Ridge Racer-serien å gjøre. Kjørefølelsen er annerledes, selv om elegante brekkslædder er en kjernemekanikk i spillet, og tematikken er helt ny. Å smelle bilen gjennom reklameplakater, restauranter og andre bygninger for å finne snarveier er uhørt i Ridge Racer-sammenheng. Å smelle inn i baken på andre biler for å kræsje de av banen likeså. Elegansen har blitt avlivet i Ridge Racer Unbounded, tilbake står den vestlige racingtilnærmingen – individualistisk og egoistisk bølleracing med spisse albuer.

Se traileren til Ridge Racer Unbounded her:

BONUS! Sjekk ut det første Ridge Racer-spillet som revolusjonerte racingsjangeren på Playstation 1 her:

Anmeldelsen fortsetter på neste side!

Burnout?

Ridge Racer Unbounded tråkker kanskje på tærne til kjernefansen, men til gjengjeld har Bugbear klart å skape en svært godt balansert racingopplevelse innenfor sine egne rammer. Når det første sjokket har gitt seg, og man skjønner at man spiller et spill som er noe helt annet enn tradisjonell Ridge Racer, begynner man så smått å forstå Unbounded. Domination-løpene, der man skal kjøre mot andre biler, bølle de av banene og åpne snarveier ved hjelp av boost, er knallharde dueller. Og utfordrende. Å vinne krever både taktikkeri og presisjon. Og seieren sitter langt inne i mange av løpene. Vel vant til å feie motstanderne av banen i bilspill, finner jeg det forfriskende å bli utfordret i Ridge Racer Unbounded.

Kjøreopplevelsen er intens. Farten er høy og banedesignet er bra. Ikke minst blir man hele tiden stilt ovenfor valg. Ved å drifte sidelengs gjennom svinger og bølle motstanderne lader man opp et boost-meter. Når dette er fullt kan man aktivere en kort fartsøkning. For å smelle gjennom utvalgte vegger, bygninger, reklameskilt, tankbiler og lignende trenger man boost. Det er også nyttig å bruke boost for å bølle motstanderne av veien. Hele tiden må man overveie om man skal bruke boost. Skal man ta snarveien gjennom T-bane-stasjonen, eller presse tredjeplassen av veien? Denne konstante vurderingen gir en ekstra taktisk dimensjon til løpene.

Enda bedre blir det når drift-mekanikkene blir instinkt. I starten kræsjer man seg gjennom svinger og sliter med å lade opp boost-meteret. Etter en stund begynner man å forstå at man kan slædde seg gjennom det meste av svinger og få boost-meteret opp mye raskere. Og plutselig blomstrer spillet på en helt ny måte. I stedet for et slitsomt maratonløp blir kappløpene rene actionfilmer der man booster seg gjennom hver eneste vegg og hver eneste snarvei mens motstanderne gruses ut i grøfta jevnt og trutt. Det er en spillmekanikk som tar tid å lære og mestre, men akk så givende det er.

Også de andre løpstypene engasjerer. Enten man skal slædde mest mulig, bølle flest mulig biler av banen i løpet av kort tid, eller vinne mer tradisjonelle løp uten veggknusing og bølling. Likevel begynner spillmodusene etter hvert å ligne veldig på hverandre, og spillet kunne med fordel hatt enda flere lekne moduser.

Enspillerdelen akkompagneres av et byggesett som lar meg lage egne baner. Disse kan jeg så slenge ut på nettet slik at andre kan kjøre mot meg på mine hjemmelagde baner. Et fint tillegg til spillet som øker levetiden betraktelig.

Likevel er det kampanjedelen jeg stadig vender tilbake til. For å forbedre poengsummene mine. Få enda en stjerne i et løp. Øke rangeringen min og få tilgang til flere biler. Jeg har satt til langt på natt og kjørt det samme løpet på nytt og på nytt for å forbedre prestasjonen min, noe jeg veldig sjeldent orker i bilspill.

Så ja, jeg digger Ridge Racer Unbounded. Nei, det er ikke Ridge Racer. Det kan nesten kalles en hån mot alt som har definert Ridge Racer-serien, men det er likevel friskt. Dette er heller ikke Burnout. Drift- og boost-mekanikkene gjør Ridge Racer Unbounded til en langt mer elegant opplevelse enn Criterions actionracer. Og dermed var kanskje ikke elegansen fra hovedserien helt borte likevel. Bak den brutale og skitne overflaten skjuler det seg nemlig et spill med overraskende dype spillmekanikker. Ridge Racer Unbounded er adrenalinfylt og heftig, og et svært vellykket og kreativt eksperiment i spillserien. Mer av slikt, Namco!

Se flere bilder fra Ridge Racer Unbounded på neste side!

Ridge Racer Unbounded er utviklet av Bugbear og utgis av Namco Bandai. Spillet er lansert på Xbox 360, Playstation 3 og PC.