Dette er første del i en serie av spill som redaksjonen mener fortjener tittelen tidenes beste spill. Spoilere for et 10 år gammelt spill vil forekomme.

17 November 2009 kom oppfølgeren til Assassins Creed ut. Det første spillet var en helt grei affære da det kom ut fra de franske utviklerne i Ubisoft. Det fikk også en viss hype da det ble lansert. Sett på som en slags test over hva Playstation 3 kunne gjøre når det gjaldt grafikk og historie.

Spillet i seg selv var en skuffelse for min del. Gameplayet var repetitivt og i stor grad kjedelig. Det hjalp heller ikke at det ikke var mulig å ha teksting på, noe som høres uhørt i dag. Likevel var det noe med ideen om å dra tilbake i tid og møte virkelige karakter som ga en viss appell for mange. Ubisoft noterte seg ned tilbakemeldingene og da oppfølgeren kom ut tre år senere traff de virkelig blink.

For meg er Assassins Creed 2 et av de beste spillene som er laget. 

La oss først komme tilbake til nåtiden og se hvor serien er i dag, 12 år etter seriens første spill kom ut. Etter det undervurderte Assassins Creed: Syndicate bestemte Ubisoft seg for å soft-reboot franchisen. Serien hadde nådd et toppunkt og man måtte få en ny generasjon av spillere som fans. Det ville bli vanskelig når man hadde en mytologi og historie som strakte seg gjennom mange spill, bøker og tegneserier, og som ville være vanskelig for nye spillere å sette seg inn i. Resultatet ble Assassins Creed: Origins. Et solid kapittel som presenterte nostalgien og sjarmen fra de tidligere spillene til et nytt publikum, som satte mer pris på rask action og Rollespill-elementer. Borte var hele oppbygningen med Juno, forfader rasen og snikmorderne, som hadde blitt hintet om siden første spill og i stedet dukket en langt mer strømlinjet historie opp. Selv om både Origins og oppfølgeren Odyssey har fått gode tilbakemeldinger og fans kan det etter min mening aldri slå de første opplevelsene i Ezio-trilogien.

Så la oss gå til Assassins Creed 2. Hvorfor er det et av de beste spillene som er laget? Jeg tror de rett og slett traff klokkerent på sin stil og historie.

Historien tar oss til to av renessansen viktigste byer, Firenze og Venezia, i en tid da mennesket gjenoppdaget sitt potensiale. Noen tiår tidligere har Konstantinopel falt og sent tusenvis av greske kunstnere, filosofer og oppfinnere til de italienske bystatene. Nye ideer som boksføringkunsten og merkantilisme har gjort mange mennesker rike og en av dem er den fiorentiske famillien Auditore.

Det første som møter deg når du setter i gang historien er det stilrene koalisjonen av det moderne, mystiske og det religiøse. Danske Jesper Kyd sine noter treffer deg for hvert steg du tar, og bygger opp historien og klimakset i spillet. Gregorianske toner blandet med både elektronika må nesten høres for å skjønne hvor viktig det har vært for identiteten til Assassins Creed gående fremover etter dette spillet.

Jeg skal være ærlig å si at det ikke er selve gameplayet som gjør Assassins Creed 2 til det mesterverket det er, det er hvordan spillet respektfullt klarer å blande fantasi, konspirasjon, religion og historie i en fantastisk pakke. Spillet sin sjefs-skurk Rodrigo Borgia, en virkelig historisk person som ble valgt til Pave Alexander VI, sin motivasjon er makt og målet hans er å styrte Gud ved hjelp av mektige artefakter som han og vi ikke engang har begynt å forstå. I det endelige oppgjøret under det sixtinske kapell proklamerer han at han er ute etter å møte Gud, og deretter ta hans plass. Borgia er en mann som aldri har trodd på kristendommens og dets riter, og har korrumpert Vatikanet i sin jakt etter våpenet som kan drepe Gud. Han tror at han er den utvalgte og alt kan da ofres.

Etter et liv med å bygge seg opp i tempelordenen, og bli den mektigste mannen i kristendommen  blir han nektet inngang i hvelvet som ligger under Vatikanet. Det vi ser er en mann som blir nektet det eneste målet han har ofret alle sine moraler og tro for, og ligger hjelpeløs som enhver annen dødelig, mens vår helt går inn i hvelvet. Det er et så godt eksempel på hva fanatisme kan gjøre med oss og at makt korrumperer uansett hva slags innpakning det kommer inn i.

You claim not to be a believer. And yet, here you are… Don’t you see him? The Prophet is already here… I am the Prophet. Now give me the Apple.

En av de beste skurkene sett i spill?

Vår hovedperson Ezio er en av de bedre spillheltene som eksisterer. Gjennom tre spill ser vi en ung mann som vokser til å bli det beste han kan bli. Å følge denne historien er enkelt ettersom han er så godt gjennomført. Fra det første drapet på en korrupt advokat til vise nåde til sin erkefiende. Det første drapet viser en ung mann myrde med et slikt hat og brutalitet kun en som har mistet alt kan gjøre, til å forstå og bli bedre enn sine fiender.

Gjennom hele spillet, og oppfølgeren Brotherhood kan vi føle den historiske perioden som har påvirket den vestlige sivilisasjonen. Det er få spill som også i så stor grad effektivt blander lærdom av historien med underholdning, og det fortjener applaus i seg selv.

Assassins Creed 2 er et eksempel på hva god historiefortelling kan gjøre med et spill, og fortjener å være på listen over tidenes beste spill.