I dag har det tilsynelatende blitt en greie at alle store spill er ikke komplette dersom de ikke har en fiskemodus, enten den faktisk er der fordi det har en verdi for spillets progresjon eller bare fordi «det må være med fordi det er trenden».

Fisking, gøy?

Jeg kommer nå til å kaste en halvdiger stein i vanndammen* og si at jeg har enda til gode å spille et spill med fisking som jeg med hånda på hjertet kan si, er gøy. Det har liksom aldri gitt meg noe som helst, kanskje fordi jeg aldri egentlig har interessert meg for det å fiske?

Derfor er det litt overraskende for meg å si at jeg har storkost meg med denne lille perlen av et spill den siste uken, Dredge.

Du starter som et fisker som krasjer båten din og får hjelp til land i den lille havnebyen The Greater Marrow hvor ordføreren er så snill at han lar deg låne penger til å kjøpe en liten båt.

Denne gjelden betaler du tilbake ved å fiske og selge fangsten du får.

Det hele starter veldig rolig, men du får rask beskjed om å passe på klokka, for så fort det begynner å bli mørkt må du komme deg tilbake i havn.

Det er ingen som har lyst til å si hvorfor det er slik, men alle sammen er enige om akkurat det.

Et hav av oppgraderinger*

Etterhvert som du seiler rundt hver dag, får opp mer og mer fisk og selger den, kan du begynne å se på mulighetene for å kjøpe deg bedre utstyr til båten.

Du starter nemlig med en ok fiskestang til grunt vann og en båtmotor som er relativt treg. Dette begrenser deg i starten til hvor langt du kan legge ut hver dag før det mørkner til.

Etter hvert får du forskjellige fiskestenger som låses opp etter at du har forska på dem med egne forskerblokker som oppnås ved å fullføre sideoppdrag eller fiske de opp fra havet.

Du kan også dra opp masse annet fra havet i form av materialer som du bruker til oppgradering av selve skipet enten det er antall ruter tilgjengelig til inventar eller bedre motorer for høyere fart og nett du kan henge bak båten for passiv fangst når du kjører. Det er rett og slett så mye at du nesten kan drukne* i oppgraderingsmuligheter på en positiv måte.

Tiden går bare når båten din er i bevegelse eller mens du fisker, det er derfor mange ganger jeg har vært over en flekk med fisk og tenkt «Bare denne fiskedammen nå, så skal jeg bevege meg tilbake» før jeg visste ordet av det var det som regel bekmørkt rundt meg når siste fisk var dratt opp av vannet der jeg var, og ferden hjemover ble alt annet enn koselig..

Fra soloppgangen kommer og alt er vakkert og fredfullt er spillet veldig behagelig og avslappende.
Den største stressfaktoren er om du har plass til den ekstra fisken du driver og drar opp, fordi du ser at den er en annen art enn du har fått før så du blir naturlig nysgjerrig på hva det kan være.

Inventarsystemet er som dratt rett ut av Resident Evil 4 hvor du er nødt til å plassere det du fisker i et rutenett på best mulig måte for at du skal få maks utbytte av lasterommet ditt. Dette er en av flere muligheter du har til å oppgradere underveis, men i starten og egentlig gjennom spillets gang så blir det fort utfordrende med plassen du har til rådighet ettersom du skaffer deg større fiskestenger, vinsj osv som også har sine respektive ruter som de tilhører.

Fiskingen er også et minispill i seg selv, nokså enkelt et. Det er variasjon mellom hver av dem, men stort sett går det i at du skal trykke på X (Firkant på Playstation) på riktig tidspunkt for å dra opp fisken fortest mulig og unngå at tiden svømmer* fra deg.

Vakkert, fredfullt og skummelt

Det er virkelig et vakkert spill, nei det har ikke et sekssiffret beløp bak seg i budsjettet og en grensesprengende grafikk som blåser deg av banen. Men det har en visuell stil som er nydelig og som vil holde seg pen selv 20 år frem i tid. Dette sammen med et nydelig lydspor som setter en stemning som er til å ta og føle på.

Men nok om det, du lurer kanskje på hva som er så ubehagelig med mørket?
Den beste måten jeg kan forklare det på, er å sammenligne det med første gang jeg spilte Minecraft.

Jeg var ny, gikk rundt og hogde og gravde opp det jeg kunne av forskjellige gjenstander som så verdifulle ut, følte meg som en konge der jeg vandret rundt og samlet så mye loot.
Og så kommer mørket, Creeper’s kommer, edderkopper lusker rundt og turen hjem til basen blir et adrenalinrush uten like helt til du kan låse døren bak deg og alle monstre er utenfor rekkevidde.
Samme er det i Dredge, på dagtid er det bare fint og flott, men grådigheten og trangen til å utforske det åpne havet bare for å se hva som er rundt neste øy, får timene til å seile av gårde*.

Før du vet ordet av det er det mørkt, ingen mulighet for hurtigreising mellom «baser» her og det er deg mot det ukjente. Derfor blir reisen mer skummel for du har som oftest litt for mye fisk du ikke vil miste. Du setter kursen mot nærmeste havn du kjenner til, åpner kartet flere ganger mens du seiler for full hals og passer på at du har stø kurs i riktig retning.
Plutselig ser du noe røde øyne og rare skumle lys komme og gå rundt deg, ut av det blå hører du også et båthorn blåse i tåken som har kommet, lyset fra båten din lyser så vidt opp noen meter rundt deg og du må ha tunga rett i munnen for å ikke kantre bort i en stein underveis. Dette er veldig viktig fordi du lett kan ødelegge vitale deler av båten, som ikke bare koster deg dyrt i reparasjoner, men som også kan koste deg fangsten om du ikke klarer å komme deg hjem tidsnok.

Når du endelig kommer deg trygt i havn kan du kjenne adrenalinet roe seg, dagens fangst er reddet og du kan sove til daggry og sette ut på ny.

Dredge er et ubehagelig og småskummelt spill, samtidig som det er veldig koselig og oppslukende. Et spill som handler om å fiske, men selv om premisset er enkelt så er det også veldig dypt med tanke på spillmekanikker.

Det er vanskelig å beskrive hvor gøy et fiskespill er, men ta meg på ordet når jeg sier at sjelden kan jeg huske sist gang jeg dukket* ned i sideoppdrag i et spill på denne måten.

Det er en historie liggende i bakgrunnen her også, det er spennende å prøve å finne ut hva som egentlig skjer, og hva har skjedd tidligere siden alle du møter på virker litt mystiske og ikke sier stort annet enn det de ønsker du skal gjøre for dem.

Men historien er egentlig mest et bakteppe som gir deg progresjon fra A til Å, men spillmekanikkene er det største du får på kroken* her, timene rett og slett bare flyter* av gårde når du setter deg ned med denne storfangsten* av et herlig spill.

Det er vanskelig å si så mye mer om spillet uten at jeg føler at jeg «avslører» for mye, jeg ønsker at du går inn i spillet med så lite info som du egentlig kan ha, men samtidig forklare nok hvorfor jeg liker spillet så godt.

Tidlig kandidat til Årets Spill?

Det har vært så oppslukende spill for meg fra jeg først dro ut til jeg seilte* inn i rulletekstene, og enda når jeg sitter og skriver denne anmeldelsen svømmer tankene mine tilbake til hva jeg mangler å gjøre for å hundre prosent fullføre spillet.
Det er en tidlig Årets spill kandidat for meg og jeg må bare gi Dredge 5/5 SjøStjerner*

*Beklager for alle utvannede ordspill… 😉