Mitt navn er Sgt. Gary «Roach» Sanderson. Jeg er en elitesoldat i en multinasjonal militærorganisasjon som bekjemper noen av verdens verste terrorister. Akkurat nå sitter jeg i vanlig sedan familiebil – men mitt nåværende oppdrag er det ikke noe vanlig ved. Jeg og partneren min er på spaningsoppdrag i Brasil. Vi betrakter målet vårt, da han plutselig drar frem en Desert Eagle – og retter den mot vår bil. Jeg rekker såvidt å kaste meg ned i bilsetet før kulene spruter gjennom frontruta. På min venstre side ser jeg en av kulene penetrere panna til partneren min. Glasset singler rundt meg, og blander seg med blod og klumpete hjernemasse. Jeg ruller ut av bilen og tar opp jakten på skytteren, som nå har tatt bena fatt. Jeg og 2 av lagkameratene mine jager etter skytteren gjennom en rekke trange smug. Til slutt når vi en klaring – og jeg får beskjed på øret om å demobilisere målet. Jeg sikter mot skytterens ben og fyrer løs.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Akkurat sånn føles «Call of Duty: Modern Warfare 2». Hvis du syntes eneren i «Modern Warfare»-serien var intens, stressende og kaotisk, så må du holde deg unna denne oppfølgeren. Eller i det minste gå til innkjøp av en anseelig mengde beroligende Prozac først.

Men la oss begynne ved begynnelsen. «Call of Duty: Modern Warfare 2» er blitt kalt «Det største spillet i 2009». Grunnen er enkel: Spillet forventes å slå alle salgsrekorder, og Activision føler seg så sikre på en salgssuksess at de har økt prisen med nærmere 100 kr i forhold til ordinære lanseringsspill. Gamere verden over har finlest hver eneste artikkel som er blitt skrevet om spillet, og «Modern Warfare 2» sine forskjellige trailere på Youtube er blitt sett millioner av ganger. Spørsmålet er bare om spillet kan leve opp til den voldsomme hypen som det er blitt utsatt for?

Brutal start

«Modern Warfare 2» har tre forskjellige spillmoduser: Kampanje, multiplayer og «Special Ops». Mens kampanje- og multiplayermodusene burde være velkjent for de fleste tilhengerne av foregående spill i serien, så er «Special Ops» nytt av dagen. «Special Ops» består av en rekke mindre oppdrag som ikke er relatert til kampanjemodusen i spillet, og spillmodusen må unlockes før den kan spilles.

Kampanjemodusen i «Modern Warfare 2» starter med en enkel innføring til spillets elementære kontroller. Du lærer å skyte, dukke, løpe og hoppe. Det tar imidlertid ikke lang tid før du brutalt og nådeløst blir hevet inn i spillets historie. I løpet av minutter går du fra den rolige treningsleiren i USAs sørstater til ishakkeklatring, snøscooterracing og intens action i Brasil trange favelaer – og du rekker bare såvidt å puste ut mellom slagene før neste oppdrag rister deg tullete. Sånn sett er «Modern Warfare 2» sitt gameplay i ypperste særklasse.

Historiemessig fortsetter «Modern Warfare 2» der hvor forgjengeren slapp. Du er Sgt. Gary «Roach» Sanderson, en elitesoldat tilknyttet militærenheten «Task Force 141». Din oppgave er å stoppe den russiske ultranasjonalisten Vladimir Makarov, som ønsker å destabilisere store deler av verden i et forsøk på å tilrane seg mest mulig makt. Hovedpersonen fra forrige spill, Sgt. «Soap» MacTavish, returerer denne gangen som en ikke-spillbar karakter.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Ekstrem realisme

Grafikken i spillet er svært god. Stilistisk sett ligner dette mye på det originale «Modern Warfare», men grafikken er jevnt over bedre – med realistisk lyssetting, detaljerte teksturer og svært levende karakterer. Våpnene i spillet ser og føles realistiske ut, og biter fra seg når du trykker på avtrekkeren. Det samme gjør karakterene – enten de gir deg ordre eller kjefter på deg føles det alltid ekte.

Voice actingen fortjener også å nevnes. Ta General Sheperd for eksempel: Han er en nådeløs faen, 100% fokusert og disiplinert. Fucker du med ham, så fucker du med militæret – og fucker du med militæret, så har du problemer. Sånn høres han i hvert fall ut gjennom høyttalerne. Dette er glimrende skuespill – ikke ulikt det man normalt sett forbinder med større Hollywood-produksjoner – og det er en sjeldenhet for spill i denne sjangeren.

Den ekstreme realismen – både på grafikk- og lydsiden – krever imidlertid en god del av datamaskinen din. Playstation 3- og Xbox 360-fantaster vil sannsynligvis være skånet for problemet, men min egen gamer-PC til 15.000 kr klarte rett og slett ikke påkjenningen – og i løpet av testingen krasjet spillet to ganger. Dette kan imidlertid være barnesykdommer, og forhåpentligvis er Infinity Ward raske med å lansere en patch til PC-versjonen av spillet.

Multiplayerdelen

Avhengig av spillestil vil man normalt sett kunne komme seg gjennom kampanjemodusen på «Modern Warfare 2» i løpet av 6-9 timer. Men som alle «Call of Duty»-fans vet, så ligger det ekte potensialet i «Modern Warfare 2» i den kritikerroste multiplayerdelen. Det er også denne som sikret forgjengerens suksess og ekstreme levedyktighet (2 år etter lanseringen ligger fortsatt «Call of Duty: Modern Warfare» på bestselgerlistene).

Her følger Infinity Ward den kjente formelen fra «Call of Duty: Modern Warfare». Spillet er utstyrt med et graderingssystem a la forgjengeren, men nytt av dagen er et utvidet «Killstreak»-repetoar, hvor man blant annet kan gjøre seg fortjent til våpendropp, en «Predator»-rakett og et Lockheed AC-130 bombefly underveis i spillrunden. Man kan også «jamme» radaren til fienden, slik at han ikke ser noe kart eller skuddindikatorer.

I tillegg til dette har multiplayerdelen av spillet fått flere klasser – som for eksempel Ranger, Overwatch og Riot Control – og Infinity Ward har lagt til to nye spilltyper; Demolition og Capture the Flag. Forbedringene på multiplayerdelen av spillet gjør ingenting revolusjonerende, men finpusser et allerede fantastisk flerspillerprodukt.

Det eneste som trekker ned ved multiplayerdelen av spillet er selve menyene – som virker håpløst utdaterte, rent visuelt sett.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Konklusjon

Samlet sett gjør «Modern Warfare 2» alt hva eneren i serien gjorde – bare bedre, større, råere og med mer innlevelse. «Call of Duty: Modern Warfare 2» er sannsynligvis tidens mest engasjerende, kaldblodige og realistiske FPS-spill – og på alle måter en verdig oppfølger til Infinity Ward sitt originale «Call of Duty: Modern Warfare».

Med tanke på spillets nådeløse brutalitet, så må man egentlig bare stille seg et spørsmål før man løper til spillbutikken og sikrer seg denne perlen av et FPS-spill: «Føler du deg heldig, punk? Vel – gjør du?»

«Call of Duty: Modern Warfare 2» er ute til Playstation 3, Xbox 360 og PC nå.