Hvis du tror at kampen mot morderiske roboter vil bringe menneskeligheten sammen og gjøre slutt på alle smålige krangler så tar du grundig feil. I Battlestar Galactica: Scattered Hopes bruker du minst like mye tid på ulike menneskelige fraksjoner i flåten din, som du bruker på å overleve angrep fra cylonene.
Du kommanderer krysseren Gunstar Scimitar, et av få skip til å unnslippe cylonenes ødeleggelse av de 12 koloniene. Nå må du bruke ressursene dine klokt for å holde robotene på armlengdes avstand lenge nok til å finne kommandør Adama på Battlestar Galactica. I tillegg til skipet du selv kommanderer, vil du også få ansvaret for sivile skip du redder underveis.
Scattered Hopes er en rougelike hvor hovedelementene er å forvalte ressurser, gjør narrative valg og delta i romkamper mot cylonene.
Hvis vi tar det siste først så foregår selve kampene i sanntid, men du kan pause for å manøvrere og planlegge. Til din disposisjon har du et fåtall skvadroner og de våpnene du har installert på krysseren. Målet ditt er helt enkelt å overleve fram til du kan hoppe til neste sektor. Cylonene er alltid i kraftig overtall og har alltid en kraftigere krysser, så du kan aldri vinne et slag. Etter hvert som du kommer lenger blir slagene bare mer hektiske, så det å komme uskadet fra kampene kan du bare glemme. Innimellom må du også ofre et sivilt skip for å overleve.
Når du omsider har sluppet unna og kommet deg til en ny sektor har du bare et visst antall turer før brødristerne dukker opp igjen. Og det er her du må velge, både hvordan du vil forvalte ressursene og i hvilken retning du vil ta historien. Egentlig så handler alt om ressurshåndtering. Historievalgene og krisene som dukker opp underveis løses som regel gjennom å kaste ressurser på problemene. Enten det er menneskelige ressurser, mat eller for eksempel brennstoff.
Og kriser dukker opp konstant, minst en gang per sektor, i forskjellig størrelsesorden. Det hadde vært deilig med en rolig sektor der alle bare var fornøyde med å ha overlevd nok et angrep, men nei da. Her skal det krangles. Ofte er det disputter mellom to fraksjoner og du må velge side. Og basert på valget ditt vil forholdet til den fraksjonen gå enten opp eller ned. Så hvis du for eksempel har støttet arbeiderne over militæret, så kan du ende opp med et mytteriforsøk fordi de er misfornøyde. Da var å spandere en runde i messa for å roe gemyttene en god bruk av ressurser.
Når du ikke håndterer kriser så kan du bruke tida mellom slagene på å dra ut på oppdrag. Her kan du få flere ressurser, nye våpen, redde et sivilt skip eller rekruttere en helt. Disse heltene er nøkkelpersoner med ulike egenskaper. Disse kan sendes ut på oppdrag for å få ekstra ressurser eller så kan de brukes til å løse kriser. I tillegg settes de til å bemanne våpen eller skvadroner for å gi bonuser i kampene.
Disse heltene kan for øvrig også være cyloner, som er sendt for å infiltrere og sabotere. Når disse hendelsene oppstår så er du nødt til å sette i gang en etterforskning for å finne ut hvem i din innerste sirkel som ikke er til å stole på.
Jeg har ingenting å klage på når det gjelder presentasjonen i Scattered Hopes. Både lyd og bilde tiltaler meg. I tillegg så er menysystemet enkelt å forstå.
Følelsen av håpløshet i møtet med overmakten som gjennomsyrer Battlestar Galactica-serien er definitivt noe du kjenner på i spillet også. Og de første par rundene med spillet er strålende. Det mest skuffende er gjenspillbarheten, noe som skal kjennetegne rougelike-spill. Det er tydelig at Scattered Hopes er bygget opp for gjentatte gjennomspillinger.
Problemet er at gameplay-loopen blir veldig lik og lite givende etter en stund. Spesielt kampene er såpass statiske og lite varierte at det frister lite å synke massevis av timer i dette. Jeg syns heller ikke historiefortellingen er engasjerende nok.
Er du fan av Battlestar Galactica vil du absolutt sette pris på Scattered Hopes, men ikke forvent at det holder noe lenger enn til et par gjennomspillinger.
