For tyve år siden gjorde begrensinger i teknologien at utviklerne måtte legge hodet i bløtt når de skulle gjenskape virkeligheten i spill. Ofte førte dette til at de tok seg en del kreative friheter, og i tilfellet «NBA Jam» førte dette til et sportsspill som kanskje ikke hadde så mye med virkeligheten å gjøre, men som til gjengjeld var desto mer underholdende for folk som likte dataspill.

Tro oppdatering

«NBA Jam» i 2010-versjon er nøyaktig like fengende som 1993-versjonen. I stedet for en basketsimulator der man spiller fem mot fem, spiller man to mot to. Figurene på skjermen representerer ekte basketspillere og ekte lag, men med litt overdrevne krefter. Her er det helt vanlig å hoppe fem-seks-meter opp i lufta for å dunke, og tempoet er lynkjapt. Målene renner inn, og avanserte taktikker, laguttak og planlegging kan du bare glemme.

Det hele topper seg når man, akkurat som i originalen, blir så het at man begynner å brenne når man scorer tre mål på rad. Dette fører til at superhelten på banen blir enda mer super, med enda mer presise skudd og spektakulære dunker. Og det fører også til at man sitter med et bredt smil om kjeften.

Mer enn noe annet er «NBA Jam» en ekte gledesspreder av et spill. Den småteite grafikken med de todimensjonale figurene som har fotografier av ekte spillere som hoder, er flott animert. Bakgrunnene, som består av flere utklipp av reservespillere, trenere og publikum, ser hysterisk morsomme ut når de sitter og jubler for et mål. Og den erkeamerikanske sportskommentatoren som roper ut “He’s on fire!” og “Get out of there!” med jevne mellomrom er prikken over i-en.

Flerspillerglede

Med to eller fire spillere er det nemlig få spill som er så underholdende som «NBA Jam». Spillet er enkelt å lære. Har du ballen kan du hoppe opp i lufta ved å dytte høyre spake opp, og kaste ballen mot kurven ved å dytte spaken ned igjen. Løper du mot kurven kan du dunke ved å dytte spaken opp og ned igjen. Du kan også passe til medspilleren eller finte. Er du i forsvar kan du hoppe og blokke med samme spakebevegelse, og du kan og stjele ballen. Sleng på en turboknapp som fylles opp lynraskt, og du har hele kontrollsystemet.

Sammenlignet med moderne sportsspill, som ofte bruker hver eneste knapp på håndkontrollen, og gjerne i intrikate kombinasjoner med hverandre, er «NBA Jam» forfriskende enkelt å lære. Så får det heller være at det enkel kontrollsystemet gjør at spillet ikke får den helt store dybden. Det er få nyanser å mestre her, og selv om det spiller liten rolle i flerspillerdelen, gjør det spillet til en litt begredelig enspilleropplevelse.

Lite innhold

Og her kommer vi til spillet største ankepunkt. «NBA Jam» er nemlig basert på et arkadespill for fire personer, og som arkadespill flest er det laget for å nytes i små omganger. Enkeltkamper på fem minutter, putt på en femmer til, og spill i fem minutter til. Moro i en halvtime, så prøver vi noe annet.

Og denne mangelen på variasjon gjør at spillet sliter med å holde på interessen min. Sammen med venner er spillet hysterisk moro i timesvis foran skjermen, men så snart jeg sitter alene er det ikke spesielt fristende å spille. EA har pøst på med ulike utfordringer og ligaer og annet man kan pløye gjennom, men å spille mot datamaskinen er ekstremt tamt sammenlignet mot å spille mot et menneske.

Dermed står vi igjen med en flott oppdatering av et fantastisk arkadespill, som hadde gjort seg bedre som et nedlastbart spill til hundrelappen enn et fullprisspill i butikkhylla. Som flerspillerspill er «NBA Jam» helt strålende underholdning, bare synd at det har så lite utenom denne modusen å by på.

Se flere bilder fra «NBA Jam» på neste side.

«NBA Jam» er utviklet av EA Sports og utgis av Electronic Arts. Spillet er lansert på Xbox 360, Playstation 3 og Wii.