Napoleon med sin vandøde, muterte hær… over alpene dro? Nei, det var kanskje ikke helt slik sangen gikk, men det samme kan vel sies om de kreative frihetene har blitt gjort for at dette skal bli et gøy Soulslike-spill.
Polske One More Level har utviklet et spill satt til en alternativ historisk tidslinje hvor Napoleon Bonaparte hersker etter at han vant slaget ved Waterloo. Vi spiller som William Dowsett, som plutselig våkner opp fra de døde og finner ut at han er i besittelse av overnaturlige evner. William oppdager også at en sykdom har herjet landet og at Napoleons hær har blitt en horde med vandøde monstre. Selv etter å ha blitt gjenreist av Napoleon, kjemper William mot den tidligere offiseren og prøver å nøste opp i mysteriet om hva som har skjedd.
Valor Mortis er et spill med førstepersonsperspektiv med spillmekaniker vi kjenner til fra FromSoft sine Dark Souls-spill (Soulslikes, om du vil). Det som skiller Valor Mortis fra resten er bruken av førstepersonsperspektiv. Det “vanlige” innenfor sjangeren har som oftest vært tredjepersonsperspektiv eller satt i 2D med sideskrollende perspektiv.
Jeg synes dette er et kult grep, og sitter igjen med et spill som føles litt ut som om Bioshock og Mirror’s Edge fikk et lite kjærlighetsbarn ispedd Souls-elementer.
Ellers følger vi de samme reglene innenfor sjangeren. Enhver fiende du møter på kan føre til din sikre død om du ikke følger med godt nok. Som regel.
Grunnen til at jeg sier som regel er fordi det er én klar ulempe med førstepersonsperspektivet, og det er at du ikke ser like lett hva som skjer rundt rollefiguren din til enhver tid. Jeg har dødd flere ganger fordi jeg har vært opptatt med noen fiender foran meg, samtidig som en luring har stått utenfor synsvinkelen min og angrepet meg nok til at jeg har dødd uten at jeg enset hvor det kom fra.
Det er noe godt å si her også, fordi kontrollen sitter som støpt her, og det flyter veldig godt både når du er i kamp og når du beveger deg rundt i områdene spillet byr på. Her viser One More Level at de vet hvordan man skaper god flyt og kontroll i førstepersonsperspektiv bygget på det de har erfart etter utviklingen av Ghostrunner-spillene som er utviklet med nettopp høyoktan action og flyt i fokus.
Jeg har tatt to-tre større sjefsfiender så langt som har vært utfordrende, men ikke umulige. Det som har vært min største årsak til at jeg har feilet har vært tidsvinduet spillet har for å kunne parere innkommende angrep. Jeg synes det ofte er utfordrende å mestre akkurat den timingen i nettopp Soulslikes, men her føler jeg at den er mer vrien enn vanlig å mestre. Om det kommer av input lag eller et snevert vindu for å treffe riktig vites ikke, men det er verdt å ta med seg at det kan by på litt frustrasjon.
Våpenutvalget utvides sakte her. du begynner spillet med en enkel sabel og kommer etter hvert over en pistol og ildmagi som gjør at du kan skyte flammer fra venstre hånd. Samme hånd kan også brukes til skytevåpen, så her må du bytte mellom de ulike avstandsvåpenene etter hva situasjonen krever.
Jeg har også låst opp noen nye våpen og fått mulighet til å bruke materialer til oppgradering av skade og andre egenskaper på disse, noe som kommer godt med.
Ferdighetstreet du bruker erfaringspoeng på skiller seg ut fra andre lignende spill ved at du ikke oppgraderer styrke, utholdenhet og slike ting, men heller hvor mye skade hodeskudd gjør eller hvor mye utholdenhet du sitter igjen med etter en perfekt parering. Denne delen liker jeg veldig godt, siden den gjør at jeg kan tilpasse William etter egen spillestil på en litt annen måte.
Rundt omkring er det plassert tregreiner du må hoppe til sånn at du kan svinge deg over en avgrunn og senere i spillet tilegner du deg mulighet til å dra deg mot lyskuler i luften over større avsatser for å komme seg til områder som tidligere har vært avgrenset.
Valor Mortis minner litt om Lies of P også med hvordan verdenen er strukturert. Det er ikke en åpen verden du får her, men en slags hub du holder til i som base, og du går gjennom lastesekvenser for å komme til andre deler av verdenen etter hvert som du låser opp veien dit.
Verdensdesignet er også veldig godt designet, men tidvis forvirrende. Jeg har flere ganger gått “feil vei” på min leting etter veien videre i spillet, men da har jeg som regel blitt belønnet i form av gjenstander jeg ellers ville ha gått glipp av. Det er heldigvis en liten trøst at de har tenkt på å belønne utforsking.
Historien så langt er helt grei å følge med på. Jeg har ikke blitt veldig investert i mer enn at Napoleon må stoppes og at de prøver å utbrodere historien via “minner” plassert ut tilfeldige steder som du kan aktivere ved å gå inn i et blått lys på bakken. Jeg håper at den vil ta seg opp videre utover, men det er ikke godt å si på nåværende tidspunkt i spillet.
Kort oppsummert så langt, så er Valor Mortis et gøy Soulslike som flyter godt og byr på en litt annen setting og perspektiv. Jeg er ikke like frelst enda slik som jeg ble av Lies of P i 2023, men jeg har det gøy.
