Undertegnede er ikke av typen som ser særlig mange Hong Kong-actionfilmer i disse dager, men etter å ha tilbragt 50 timer med Phantom Blade Zero den siste uka frister det å se langt flere fremover. De kinesiske utviklerne i S-Game har nemlig laget et fantastisk spill som tar inspirasjon fra noen av de beste filmene og spillene der ute, samtidig som de også gjør enkelte ting bedre og smartere enn de fleste.
Ikke at alt de gjør er spesielt bra, for historien er langt fra minneverdig. Det hele starter spennende med et fascinerende univers og lovende konsept. Problemet er bare at dette ikke utnyttes særlig godt. Fortellingen flyter dårlig siden utviklerne tror vi er såpass dumme at relativt lett forståelige ideer må gjentas unødvendig mange ganger. Når det hele toppes med veldig svak karakterutvikling og bisarre tidshopp er det i hovedsak universbyggingen og hvordan fremstillingen varierer med heftige filmatiske sekvenser og animescener som vil pirre nysgjerrigheten din når det er tid for plott. Heldigvis kjøper jeg ikke slike spill for underholdende historier. Her er det gameplayet som gjelder, og fy søren som Phantom Blade Zero leverer varene på det området.
For om du trodde trailerne vi har sett de siste årene virket overambisiøse og «falske» kan jeg betrygge det med at de var ekte og mer til. Makan til herlig kampsystem og animasjoner skal du lete lenge etter. Med tretti forskjellige hovedvåpen og tjueseks spesialvåpen/duppeditter å velge blant ville det nærmest vært en selvfølge at mange av dem så og føltes helt like ut. Derfor er det så sykt imponerende at alle har sine egne styrker, svakheter, animasjoner, spesialangrep og mer. Kort sagt har hvert våpen fått samme behandling som de aller fleste andre utviklere bare gir ett eller to i sine spill. Når alt dette brukes av en figur som har de smidigste bevegelsene jeg noen gang har sett i et spill blir hver kamp en fryd å kontrollere, se, høre og føle.
Antall nærkampfokuserte spill hvor hovedpersonen på magisk vis går fra å være centimetere fra å slå en fyr i trynet til å plutselig endre positur totalt for å kunne blokkere et angrep bakfra er mange. På et eller annet vis skjer ikke det her. Som om det ikke var nok at vårt kjære kampsportgeni sømløst og relativt naturlig går fra én bevegelse til en annen, får Phantom Blade Zero deg til å se ut som en actionhelt med de letteste knappetrykk.
Dette ved at mannen med det passende navnet Soul gjør ulike ting basert på omgivelsene rundt seg. Om du for eksempel dæljer løs på en stakkars kar foran deg og det kommer en kompis bakfra vil Soul noen ganger gjøre en eller annen manøver som på utrolig kult vis skader den luringen også. Kremen på kaka er når du har gjort nok skade til at fiendene kan drepes med «Execution»-angrep. Etter å ha trykket på knappen som vises på fienden er det da bare å lene seg tilbake i noen få sekunder og smile fra øre til øre mens stakkarn drepes på måter som ville imponert John Wick, Jean-Claude Van Damme og gjengen mens kameraet viser det fra de beste vinkler. Den eneste jeg skal røpe er bare for å fremheve hvor enestående noen av disse kan være. Hva med å først rive hodet av den dukkelignende tassen som vises på første bildet under, og så kaste det opp i luften for så å brassesparke det rett i trynet på kompisen ved siden av? Alt uten at du trenger å gjøre mer enn det vanlige.
Hva som er «vanlig» er egentlig helt opp til deg. Grunntanken er å blokkere, kontre og unngå angrep fra fiender mens du gjerne prøver å tømme utholdenhetsmåleren deres slik at skaden blir enda større, men flere av tingene som kan finnes rundt omkring i verdenen gir deg muligheten til å tenke litt annerledes. Om det er sverdet som lar deg ofre muligheten til å kontre angrep for å i stedet kunne blokkere uten å slites ut, eller bruke våpen festet på kjettinger slik at du kan holde deg litt på avstand.
Vi snakker fortsatt ikke om et spill som passer de av dere som eventuelt hater «parry»-mekanikker og slikt. Dette er uansett et av de beste alternativene for deg som ikke har helt sansen for såkalte «Souls»-spill. Spesielt siden du ikke mister erfaringspoeng og slikt når du dør, i tillegg til at alt du har drept forblir dødt. Hyggelig både for de som sliter litt og da bare kan løpe tilbake til en større fiendegruppe for å tynne den ut med et par stykker om gangen og for oss som ønsker å se og gjøre hver minste ting i et spill.
Jeg nevnte jo ikke Metroidvania i overskriften bare for moro skyld. Ved å utforske de forskjellige områdene vil du ikke bare belønnes med ressurser til oppgrader og lignende. Et passende antall ganger er det også mulig å finne våpen og gjøre ting som vil kunne hjelpe deg i større bosskamper. «Å? Du bruker et flammesprutende dragehode som våpen? Da passer det vel ganske dårlig for deg at jeg nylig drepte en kar og tok det vannsprutende våpenet han brukte. Har du sett Charmander slåss mot Squirtle, bitch?!» Så deilig det er å belønnes på flere måter når man utforsker og gjør sideoppdrag! Noen av de beste bosskampene er til og med sideoppdrag, så jeg råder deg til å gjøre alle sideoppdrag. Hadde man bare måtte brukt hjernen og orienteringsevnene litt mer for å få disse hadde jeg vært i ekstase.
Historien er nemlig ikke det eneste Phantom Blade Zero kunne gjort bedre. De fleste tekniske skavanker har blitt fikset på PS5 Pro etter en oppdatering på onsdag, men noe gjenstår og enkelte ting kan ikke forbedres med slikt. Omgivelsene er ofte veldig detaljerte og vekker eventyreren i meg, så da er det ganske synd at man møtes av skuffende mange usynlige vegger. Dermed føles områdene enda mer lineære enn de faktisk er. Derfor blir det fort også litt kjedelig å dra tilbake til de nå fredlige områdene for å åpne det som noen ganger bare er en bitteliten hule med det nye verktøyet du har fått. At disse stedene også er ekstremt tydelig markert på kartene slik at man ikke akkurat føler seg unik etter å ha funnet dem hjelper heller ikke.
Phantom Blade Zero er uansett en het årets spill-kandidat for min del. Det heftige kampsystemet og de førsteklasses animasjonene er noe storheter som Elden Ring og Devil May Cry bør ta lærdom av, så når vi smører en dæsj givende utforskning i varierte og vakre omgivelser opp på der igjen gleder jeg meg veldig til å se hva S-Games lager neste gang. Noen av spillets svakheter er jeg tross alt veldig sikker på lukes vekk nå som de forhåpentligvis får mer å rutte med etter en knallgod opplevelse som selger godt.
