Ingen tidspress, ikke noe stress. Bare deg og et fysisk spill som trenger litt kjærlighet for å se ut som nytt igjen.
Jeg skal ikke påstå at jeg lider av ataksofobi, frykt for rot eller uorden, men jeg blir oppriktig uvel av å leve i uryddige omgivelser. Det betyr ikke at jeg akkurat kaster meg over det ukentlige husarbeidet med støvsuging, støvtørking og vasking med fryd og entusiasme, men det er veldig tilfredsstillende å kunne slå seg til ro etterpå i et rent og organisert hjem.
Dette gjenspeiler seg også i deler av spillsmaken min. Jeg er blant dem som opplever en nesten irrasjonell ro av å organisere kofferten i Resident Evil 4 på best mulig vis, og tilfredsstillelsen som kommer av rydde- og organiseringsspill som PowerWash Simulator og A Little to the Left er absolutt noe jeg kan kjenne meg igjen i (uten at jeg har brukt tid på dem selv).
Dermed er det kanskje ikke så rart at Cozy Game Restoration var ett av de få spillene jeg bet meg merke i under sommerens Frosty Games-presentasjon, hvor spill fra Australia og New Zealand vises frem. I Cozy Game Restoration er premisset enkelt og greit: Kjøp gamle spill, rengjør dem, få dem til å skinne igjen i all sin prakt og bygg en spillsamling du kan være stolt av å vise frem.
Stort mer enn dette er det ikke å si om kjernekonseptet i dette spillet utviklet av én utvikler. Dette er lett å forstå og forklare for utenforstående, men spørsmålet er hvorvidt et slikt spill har noen form for underholdningsverdi. På det er svaret ja, forutsatt at du er i målgruppen som finner glede i denne typen spillopplevelser der du pusler med ditt mens du lytter til en podcast eller lignende. Sistnevnte kan fort vise seg å være nødvendig, for selv om musikken innad i spillet er god og avslappende nok for formålet er den også litt begrenset og gjentakende, så her er det greit å finne frem noe annet å ha på øret etter hvert.
Det er noe behagelig med spill som har en god tralt, og her innfrir Cozy Game Restoration. Hver dag får du tilsendt et knippe med spill i posten til ulike fiksjonelle plattformer som Super 16, Silicon 64, Gamefriend eller Nebula. Du får opp informasjon om plattform, pris og hvor sjeldent spillet er, men ikke hvilket spill det er snakk om. Dette får du først se når du har kjøpt og åpnet boksen. Når spillet er åpnet er det din oppgave å fjerne klistremerker, skrift med tusj eller penn, tørke bort støv med en Q-tip og få bort alt som er skittent med en tannbørste. Riper fjerner du med tannkrem, mens klister etter klistremerker tar du bort med et løsemiddel som du fordeler med en dråpeteller. Formålet er å rengjøre et spill så godt som mulig, slik at du får det opp fra karakteren D til A eller S. Du har ikke noe tidspress på deg, så er det kun deg og prosessen det handler om.
Å se et møkkete og elendig behandlet spill bli rengjort på denne måten høres kanskje enkelt ut, men det er overraskende tilfredsstillende å se sluttresultatet, spesielt når du snubler over et spill du ikke har i samlingen fra før. Her er det også moro å forsøke å gjette hvilke ekte spilltitler som skjuler seg bak fiksjonelle navn som Last Storytime 7, Mascot Fighting Bonanza, Why Are Vicious Animals in a 3000 Years Old Crypt og I Accidentally Adopted a Bio-Weapon With Feelings!, for å nevne noen. Samtidig er det også et par ekte indie-spill som har fått innpass og hyllest her, deriblant Dredge, Cast n Chill og ReStory: Chill Electronics Repairs (som passende nok er det forrige spillet jeg anmeldte).
Et punkt som ReStory og Cozy Game Restoration dessverre deler er et svakt plott. Hovedpremisset er at du arver et hus av din bestefar og skal bygge opp igjen en samling på 108 spill han satte ekstra pris på. Ettersom hvert spill finnes både i PAL- og NTSC-form blir dette 216 til sammen, men stort mer handling enn det finner du ikke her. Lappene du iblant finner fra forrige eier av spill du kjøper gir litt ekstra kjøtt på beinet, men langt ifra nok. Det ødelegger riktignok ikke for spillet, men det kunne vært med på å løfte det noen hakk over den rent repetitive prosessen.
Når et spill er rengjort kan du stille det ut i samlingen din, hvor du også kan pynte med planter, retrospill-utstyr eller bilder fra spillene du har pusset opp. Til å begynne med er utstillingsplassen du har til rådighet ganske begrenset, men denne kan du utvide etter hvert som du får mer penger til rådighet. Du får en liten slump med penger hver dag, og ellers kan du tjene litt ekstra på å rydde arbeidsbordet ditt eller selge spill du ikke vil ha i samlingen, for eksempel dubletter. Når det kommer til salg gjelder det å følge med hver dag, ettersom prisene kan svinge en god del opp og ned, så her gjelder det å vente til du kan sikre deg en liten ekstra fortjeneste. Sjeldne spill gir bedre inntekt, og for å øke sjansene dine for å få sjeldne spill i posten må du bygge en kuratert samling. Har du spill fra samme plattform og sjanger på samme hylle i pen stand, er dette med å øke sjansene dine for morgendagens post.
Utstillings- og salgsdelen av spillet er imidlertid der spillet har størst forbedringspotensial, noe som forhåpentligvis kan oppdateres i fremtiden. Ytelsen er nokså ujevn her, selv på en ny og sterk PC, og det mangler også muligheter for å sortere spillsamlingen din når du skal se hvor mye de er verdt og eventuelt selge dem. Her er noen enkle sorteringsinnstillinger etter plattform, tittel eller sjeldenhet sårt tiltrengt.
Svakheter til tross er det fort gjort å bli oppslukt av Cozy Game Restoration. Det er overraskende behagelig å sitte time etter time med å fjerne støv og møkk fra gamle spill for å se dem skinne igjen, og gleden over å snuble over en ny tittel blir aldri gammel. Mer enn noe annet er timingen for lanseringen av spillet perfekt, for i kjølvannet av Sonys nyhet om å kutte produksjonen av fysiske spill i 2028 føles Cozy Game Restoration som en digital langfinger til spillgiganten. Historiefortelling, spillhistorie og historisk verdi får en helt annen kraft når objektet det er snakk om er fysisk og taktilt, og Cozy Game Restoration er en hyllest til nettopp dette.
