I denne artikkelserien oppsummerer vi de ti viktigste personene i spillindustrien gjennom tidene. Vi teller nedover og publiserer en ny artikkel hver fredag. Sjekk ut våre tidligere artikler:
10. Will Wright
9. Hideo Kojima
8. John Carmack
7. Gabe Newell
6. Ken Kutaragi
Det er kanskje ikke alle lesere som er like begeistret for at en fyr som Steve Jobs havner over figurer som Gabe Newell og John Carmack på en liste som dette. Han var jo aldri noen spillskaper, macene hans er ikke en gang skapt for å kjøre dataspill, og han var som aldri ute og fridde til spillutviklere for å bygge opp produktene sine som spillmaskiner. Men før du skrur på caps-lock, knekker fingrene og skriver i kommentarfeltet hvor teite vi i spill.no er som i det hele tatt har han med på lista vår, så ber vi deg lese litt til, takk.
Atari-røtter
Selv om Jobs holdt beina i teknologibransjen hele livet klarte han i løpet av livet sitt å heve spillmediets posisjon i verden. Mens vår sjetteplass Ken Kutaragi fikk spilling inn i familiestua, maktet Steve Jobs og Apple å lage produkter hvem som helst kunne ha i lanken og spille på. iPhone, iPod Touch og iPad var aldri spillmaskiner, men med sin tilgjengelighet og unike markedsmodell for spill og apper fenget produktene en langt større målgruppe enn Nintendo og Sony klarte å nå med sine dedikerte håndholdte spillkonsoller. Faktisk har Apples håndholdte modell vært en så stor suksess at Nintendo og Sony nå løper rundt som hodeløse kyllinger og fortvilt jakter på markedet de en gang var med og skapte, men som nå har blitt tatt fra de.
Steve Jobs startet faktisk sin karriere i spillbransjen. I 1974 kom en ung Jobs som hadde droppet ut av skolen over dørstokken til spillgiganten Atari, som på den tiden var kjent for spillet Pong. På tross av at han hadde droppet ut og hadde minimalt med erfaring i bransjen fikk Jobs jobb, og han ble satt på prosjekter som Touch Me, Gran Trak 20 og Puppy Pong. Det Jobs ble mest kjent for i sin tid i Atari var imidlertid spillet Breakout, og det var også under denne utviklingsprosessen Jobs ble kjent med Steve Wozniak – som skulle bli hans fremtidige kompanjong i Apple. Jobs og Atari endte etter hvert samarbeidet, og siden har Jobs i grunnen hatt liten interesse for spillmediet.
Datamaskinprodusenter
Apple ble offisielt stiftet den 1. april 1976 av Jobs og Wozniak, samme dag som deres første datamaskin – Apple I – ble lansert. Denne maskinen hadde dermed blitt utviklet i lang tid før bedriften i det hele tatt ble en realitet. Apple I solgte likevel godt, og inntektene åpnet for mye sterkere og bedre datamaskiner i fremtiden.
Resultatet ble serien av Apple II-datamaskiner, som med et mye bedre grensesnitt og muligheten til å vise ordentlig grafikk ble en gedigen suksess. Disse datmaskinene regnes fortsatt som noen av de aller viktigste noensinne; det var de første de fleste vanlige middelklasse-familier i USA hadde råd til, og sammen med Commodore 64 og IBM PC var de også blant de første som kjørte dataspill.
Etter å ha lansert samtlige maskiner i Apple II-serien, samt Apple Lisa og Macintosh, ble Jobs tvunget til å forlate Apple i 1985. Det tok derimot ikke lang tid før han grunnla firmaet NeXT sammen med noen kolleger samme år, og året etter kjøpte han opp The Graphics Group som i dag er kjent som Pixar. NeXT lagde maskinene NeXT Computer og NeXT Station, og hadde med disse stor innflytelse på data-industrien. I 1996 ble det annonsert at NeXT hadde blitt kjøpt opp av Apple, og Steve Jobs kom med det tilbake i bedriften han selv skapte. Etter at sjefen Gil Amelio fikk sparken året etter, var Jobs tilbake i sjefsstolen igjen, og det virkelige Apple-eventyret kunne begynne på alvor.
Grensesnitt
Steve Jobs hadde høye ambisjoner for Apple, og med fokus på brukergrensesnitt og design klarte han å få firmaet opp på beina igjen etter nedgangstidene på 90-tallet. En rekke nye datamaskiner ble produsert, Mac OS X-operativsystemet kom på banen, og de klarte ikke minst å revolusjonere digitale musikkmuligheter med iPod og iTunes.
Det var imidlertid ikke før iPhone og iPod Touch ble lansert i 2007 at Apple begynte å få innflytelse på spillmediet også. Håndholdt spilling på både konsoller og telefoner hadde åpenbart nok eksistert lenge før disse lanseringene. Likevel var disse maskinene noe helt nytt og kombinerte det beste fra to verdener med en diger og funksjonell digital markedsplass og uovertruffen tilgjengelighet. Med en så intuitiv port inn til spillmediet klarte ikke bare Apple å skape noe nytt med disse maskinene, de snudde også selve spillbransjen på hodet.
Småspill man kunne få fire av for en femtilapp var plutselig å finne på toppen av salgslistene for spill, og spillerne selv hadde aldri vært av mer variert slag. Man kunne finne en iPhone-spiller i form av en vanlig mann i 30-årene som satt på t-banen, en skoleelev som kjedet seg i friminuttet (eller timen), en fem år gammel jente som hadde funnet fram pappas telefon, eller en god, gammeldags highscore-jeger. Spillene passet for alle.
En spillutviklers drøm
Det er nemlig noe svært spesielt med spill som Angry Birds, World of Goo, Cut the Rope og Tiny Wings. De er små og veldig enkle spill, men når sluttet fundamentale spillmekanikker blandet med simple, kreative ideer å funke? Er det ikke derfor vi fortsatt elsker spill som Snake og Space Invaders? Det er alltid mulig å gjøre det bedre i spill som dette, og når et enormt utvalg av slike småspill er samlet på et lite mediesenter man kan ha i lomma, er det vanskelig å ikke la seg rive med.
I tillegg til å åpne spillmediet for et helt nytt publikum har også AppStore fra starten av vært en arena for små spillutviklere. Målgruppen og fokuset på små, arkade-pregede spill har gjort indie-utvikleres budsjett tilstrekkelige, og at det er så enkelt å få distribuert spillene har uten tvil åpnet mange muligheter for små utviklere. En stor del av de som har utviklet de mest populære spillene på markedsplassen er jo tross alt svært små utviklerteam eller enmannsforetak som har tjent seg styrtrike.
I 2010 hang iPad seg på bølgen, som med sin store skjerm åpnet for flere måter å spille på. AppStore på sin side, har med årene bare blitt mer og mer variert og omfattende, og i tillegg til å skimte med arkade-aktige tidsfordriv, er bl.a. grafikkmonsteret Infinity Blade og eventyrspill som Superbrother: Swords and Sorcery EP å finne der i dag. I tillegg dukker flere og flere emuleringer av gamle spillklassikere opp, og større og større spillutviklere melder seg på.
Steve Jobs døde den 5. oktober 2011 etter lang tids kreftsykdom, men som verdens mest verdifulle selskap går det fremover så det suser for Apple. Jobs og Apple har vært med å filleriste og deformere spillbransjens fremtid de siste årene. Spill har rett og slett blitt et mer tilgjengelig medium på grunn av produktene deres, og samtidig som indie-utviklere får komme fram i lyset, har resten av håndholdt-markedet fått beinhard konkurranse.
Fjerdeplass på vår liste avsløres neste fredag.