Under en spillomgang Dead Island: Riptide i helgen ble jeg rett og slett overveldet av apati og giddesløshet i min meningsløse kamp mot zombie-invasjonen på en tropisk øy. Indie-spillet Papers, Please skulle vise seg å bli medisin mot spillapatien.

Grensevakt

De siste årene har indie-utviklerne gradvis begynt å ta over for de store kommersielle spillene. Det er sjelden jeg blir genuint overrasket av tradisjonelle konsollspill nå for tiden, nytenkingen og eksperimenteringen uteblir, formlene er tradisjonelle og spillmekanikkene er velprøvde. Jeg må til indie-spillene om jeg vil ha noe nytt og uprøvd som ikke er farget av en hovedvisjon om å selge flest mulig spill.

Slik som i Papers, Please.

I Papers, Please spiller jeg en grensevakt til et totalitært tyrannisk regime på starten av 80-tallet. Referansene til den kalde krigen og østblokklandene er åpenbare. Jobben min er å forhindre at uønskede personer får tilgang til landet ved å inspisere passene og immigrasjonspapirene deres.

Det høres kanskje kjedelig ut, men etter en time som grensevakt kan jeg knapt vente til den ferdige versjonen av spillet lanseres.

I min lille bod sitter jeg og tar i mot person etter person som leverer pass, id-kort og visa-papirer til meg. Jeg kryssjekker passnummer, studerer om fotografiet stemmer overens med virkeligheten, dobbeltsjekker utløpsdatoer og utstedelsessted og må avgjøre om passet skal få “godkjent”- eller “avvist”-stempel.

Det er en merkelig fascinerende oppgave å leke gud over disse menneskene. Uoverensstemmelser i informasjonen jeg gransker fører til korte avhør, som igjen kan føre til at jeg får vedkommende arrestert. Hver dag avsluttes med utbetaling av lønn som skal brukes på mat og husleie for å holde min familie i live. I denne prøveversjonen er det dog umulig å tjene nok til å spille mer enn i 8-9 dager.

Spillet holder interessen ved like ved at man hver dag mottar nye instrukser i grensevakta. Etter et terrorangrep en dag skal alle som kommer fra et spesifikt land kroppsscannes. En annen dag kreves det plutselig godkjent arbeidstillatelse fra alle immigranter. Papirmølla blir større og større, det blir stadig flere punkter som må kryssjekkes og undersøkes for passet kan stemples.

Papers, Please er et strålende eksemple på hvordan man kan lage et fengende spill basert på en enkel grunnidé. Utvikler Lucas Pope har klart å gjøre det som i utgangspunktet er en ganske kjedelig jobb til å bli et nervepirrende grublespill. Den obligatoriske retro-grafikken tjener faktisk en funksjon da den minner om epoken spillet er satt til: tidlig 80-tall.

En betaversjon av Papers, Please kan lastes ned og prøves i dag via denne linken.

Se traileren til Papers, Please her:

Sånn, der var energinivået og min tro på spillmediet fornyet. Nå får jeg vende tilbake til den ekte papirtredemølla og fortsette med Dead Island: Riptide.

Papers, Please utvikles av Lucas Pope. Spillet lanseres på PC og Mac i løpet av året via Steam