Legenden om hvelvet som inneholder ukjente skatter har tiltrukket eventyrlystene våghalser i mange år. Klar for kamp, og med en mystisk stemme som guide, blir din oppgave å utforske den post-apokalyptiske planeten Pandora – og ikke minst oppdage hvelvets hemmeligheter.

Mangel på historie

Det du får av historie kan på mange måter sammenlignes med de fleste rollespill på nett. Etter en kort introduksjon settes plottet mer til side og et hav av sideoppdrag åpnes. Utenom noen enkle monologer fra karakterene du møter, må du for det meste lese deg til hvor og hvorfor ting skjer. Resultatet ble at jeg etter kort tid sluttet å stille spørsmål til hvorfor jeg bedrev ting som folkemord og samling av spritflasker for en skrullete gammel mann. Historien har et godt utgangspunktet, men blir dessverre satt til side av spillets manglende røde tråd.

Stilfull ødemark

Selv med en litt tynn historie er «Borderlands» et stilfullt spill. Som en krysning av Fallout 3 og Crackdown imponerer spillet med sin tegneseriegrafikk i en post-apokalyptisk setting. Spillet er delt inn i soner og Pandora har varierte omgivelser som strekker seg fra søppeldynger til ørkenlagte sletter i ødemarka. Alt fra obskure monstre til gærninger med gassmasker gjør som regel alt de kan for å ta knekken på en stakkar som ikke kan forsvare seg. Med andre ord er planeten et rent helvete – men allikevel en fantastisk lekeplass for deg og noen venner.

Actionspekket lagspill

Det å dele opplevelse med venner spiller en sentral rolle i «Borderlands». Lokalt eller over nett kan du – sammen med opptil tre andre – velge mellom de totalt fire forskjellige klassene. Hver klasse har helt spesielle ferdigheter som gjør din karakter til en viktig del av laget. Men skulle du ønsker å sjekke hvor overlegen du er i forhold til dine kamerater kan det når som helst duelleres om hvem som er lagets sterkeste ledd. Den eneste baksiden ved dette er at du som taper står uten noe særlig helse etter kampen. Her hadde et pent plaster på såret ikke gjort noen større skade.

Nå kan det jo høres ut som et ganske så typisk rollespill, men «Borderlands» er faktisk like mye et skytespill. Med et fantastisk kontrollsystem – som tydelig har latt seg inspirere av «Call of Duty» – blir det aldri kjedelig å ta karakteren til neste nivå. Spillet gjør en såpass god jobb med å jevnt introdusere deg for nye våpen og leketøy at du aldri helt rekker å la deg irritere over timer på timer med såkalt «level grinding». Det eneste som til tider kan irritere er den svake kunstige intelligensen. Evnen til å reagere og tenke taktisk blant fiendene dine virker totalt fraværende, og spesielt dette ene problemet kan ødelegge noe av den totale spillopplevelsen.

Konklusjon

Så hva er egentlig «Borderlands»? Rart som det kanskje kan høres ut er «Borderlands» et skyte-rollespill. Ønsket om å kombinere to ulike sjangere til et fett spill har blitt en virkelighet for utviklerne.Takket være tonnevis av våpen, skatter og oppdrag byr spillet på timesvis av moro sammen med gode venner. Tegneseriegrafikken gir også spillet et helt spesielt utseende. Dessverre er svakhetene ved både historien og den kunstig intelligensen med på trekke «Borderlands» ned til en god, men ikke perfekt spillopplevelse.