Jeg var full av optimisme etter jeg besøkte EA Sports og prøvde Grand Slam Tennis 2 i fjor høst. Mest fordi tennisspillene har stagnert de siste årene, og i Grand Slam Tennis 2 introduserer EA et nytt kontrollsystem som jeg virkelig så et potensial i. Dessverre drukner dette potensialet i en alt for billig spillproduksjon.

Nytt

Vi har blitt vant til lekker presentasjon og et lass av muligheter og funksjoner i EA Sports-titler. Og allerede her begynner Grand Slam Tennis 2 å sakke akterut. De sparsomme menyene og den monotone tekno-musikken vitner om et spill med betraktelig lavere budsjett enn fotball- hockey- og golfspillene til sportsprodusenten. Den konstante innlastingen fra CD-platen og trege lagringen til harddisken som oppstykker alt man gjør mellom tennismatchene er et tegn på dårlig optimalisering og hastverksarbeide.

Vel ute på tennisbanen fungerer det bedre. Vel, så bra som man forventer av et moderne tennisspill. Responsen til spillerne er bra, litt verre er det å bli vant til det nye kontrollsystemet.

Tanken er nemlig at den høyre analoge spaken skal styre slagene, i stedet for å bruke knapper. Dette er en mekanikk Electronic Arts har innført med stor suksess både i Tiger Woods og Fight Night-serien, og på papiret burde det være like intuitivt og revolusjonerende i et tennisspill.

Men det fungerer bare til en viss grad. Ved å dytte spaken fremover mot høyre eller venstre slår man et vanlig returslag i den retningen. Ved å dra spaken bak og slippe, slår man en lobb. Og drar man bak og så fører spaken fremover i en retning, slår man med overskru. Grunnprinsippene er enkle å lære seg, men i praksis skurrer det litt med min egen logikk. Hastigheten på spakebevegelsen bestemmer styrken på slaget, og for å slå en svak retur som lander like over nettet må jeg bevege spaken kunstig sakte. Det føles feil.

Spakekontrollen kan nok fungere med enda mer tilspissing, men etter flere timers spill føles det fortsatt ikke naturlig for meg å slå med spaken, og jeg trekker tilbake min overgang til den nye kontrollmodellen, og lener meg heller på standardoppsettet med knapper.

Gammelt

Her fungerer spillet helt som forventet, men den kunstige intelligensen på motstanderne er ikke alltid like patent. Åpenbare returer bommes på titt og ofte, og bevegelsene til spillerne føles ikke like smidige som i konkurrentene Virtua Tennis og Top Spin.

Noe annet som plager meg er grafikken, som føles som et solid steg tilbake fra 1080p-lekkerhetene vi har blitt servert fra konkurrentene. Det første Grand Slam Tennis var et Wii-spill, og det virker nesten som EA Sports bare har oppskalert og justert litt på grafikken fra forgjengeren. Banene og omgivelsene er livløse, med få detaljer, og det ødelegger for innlevelsen. I tillegg er presentasjonen ganske klinisk.

For å blåse liv i kampene har EA Sports hyret inn tennislegenden John McEnroe som sammen med en annen kommentator sitter og leser opp sitater fra et manus i kampene. Det er lite entusiasme å spore i de to stemmene. Den samme entusiasmen mangler i det som burde vært spillets høydepunkt, nemlig karrieremodusen. Denne er rasket sammen i hui og hast, uten noen sans for progresjon eller belønning, og er rett og slett den minst inspirerende karrieremodusen jeg har spilt i et sportsspill på lenge.

Så hva står vi igjen med? Et kompetent tennisspill som på ingen måte overgår konkurrentene. En onlinemodus som er like kompetent og byr på grei underholdning når du ikke har kompiser på besøk. Og en flott Move-integrasjon (i PS3-versjonen), som gir deg muligheten til å bevege deg foran skjermen når du blir lei av å sitte i sofaen.

Grand Slam Tennis 2 føles som et lavbudsjettsspill. Et halvhjertet forsøk fra Electronic Arts på å konkurrere mot markedslederne Top Spin og Virtua Tennis. De lave produksjonsverdiene gjør det lite tilfredsstillende å spille alene, og selv om det er underholdende nok med flere spillere, vil jeg likevel anbefale Top Spin 4 foran dette.

Se flere bilder fra Grand Slam Tennis 2 på neste side!

Grand Slam Tennis 2 er utviklet av EA Sports og utgis av Electronic Arts. Spillet er lansert på Xbox 360 og Playstation 3.