Som en tilhenger (haha) av mer lettbeinte bilspill som Burnout og Motorstorm serien, har det vært et trist syn å se sjangeren svinne mer og mer hen de siste årene.

Need for Speed har ikke levert sakene når det gjelder som mest, The Crew har aldri sett ut som noe for meg, og selv om Forza Horizon til dels fungerer som en habil surrogat for sjangerens gode gamle dager, tar den seg selv for seriøst til å være så gøy som jeg vil ha det.

Så når det dukker opp et spill som ser ut til å fange det som gjorde sjangeren så gøy til å begynne med så setter jeg meg litt ekstra opp i stolen for å følge med, og når det spillet attpåtil er utviklet av teamet som gav oss WRC, Motorstorm og DriveClub, da får det min fulle oppmerksomhet.

DEILIG ADRENALINRUSH: Det er så ubeskrivelig deilig å lande den siste touchen som sender en av konkurrentene i retning skraphaugen.

OnRush er, av alle ting, noe så unikt som et lagbasert bilspill hvor to lag kjemper imot hverandre for å utføre oppgaver. Jeg vet det høres super tørt ut, men tenk på det som Overwatch med biler. På samme måte Blizzard’s lagbaserte skytespill ikke er et tradisjonelt Team Deathmatch skytespill  men heller et spill hvor spillere må jobbe sammen for å oppnå et felles mål, er ikke OnRush på noen som helst måte et tradisjonelt racingspill.

I OnRush kjører du rundt og rundt på en offroad bane, mens du meier datastyrte “fodder” biler av veien for å få boost, og prøver sammen med laget , eller så like så viktig forhindrer det motsatte laget i, å fullføre oppgavene på tvers av fire forskjellige moduser.

UTRADISJONELLE DESTINASJONER: Alt fra hoppbakker til vannreservoarer er din lekeplass

I Countdown kjemper begge lagene mot en klokke som tikker ned mot null, og spillerne må kjøre gjennom porter for å legge tid til laget sin klokke. Lockdown er en slags kongen på haugen modus hvor målet er å være det laget som har mest kjøretøy i en sone som hele tiden er i bevegelse.

Switch er en variant av Gun Game fra Counter-Strike og Call of Duty, hvor alle spillerne i begynnelsen av runden har valget mellom de to skjøreste kjøretøyene, og hver gang kjøretøyet vrakes går de opp en rang til det neste to kjøretøyene. Det laget som har flere kjøretøy å gå på når runden er over har vunnet

Men flaggskip modusen til OnRush, og den flest spillere kommer til å gravitere imot er utvilsomt Overdrive. Her må alle spillerne bidra til en samlet poengpott med å bruke så mye boost de bare klarer. Første lag til 10000 vinner runden. Boost skaffes hovedsakelig fra å knuse motstandernes kjøretøy, kjøre på hopp og gjøre stunts.

Det jeg finner mest fascinerende med OnRush er hvor utrolig unike alle disse modusene er og hvor gøy hver eneste en av dem er å spille. Det finnes ikke en eneste modus hvor formålet er å være først eller bare å være dødeligst, på tvers av alle modusene er det samspill som gjelder og til tross for at dette er, så vidt jeg vet, helt upløyd mark hva bilspill angår er det overraskende å se hvor godt det fungerer som lagsport. Selv om du leverer ditt livs innsats er ikke laget sterkere enn sitt svakeste ledd.

Teamet bak OnRush har en lang historie ved å lage spill som ser fantastisk bra ut, så at spillet ser så pass bra ut som det gjør kom slettes ikke som en overraskelse. Men at spillet også flyter så bra rundt 60 bilder i sekundet når både Motorstorm spillene og DriveClub alle fikk tyn for å være låst til 30 bilder i sekundet hadde jeg virkelig ikke forventet. OnRush tilbyr spillerne valget mellom å prioritere oppløsning eller bildefrekvens noe som jeg inderlig håper blir industristandarden i fremtiden. Fotomodusen kan virkelig få kjørt seg i dette spillet,

VILT,VAKKERT OG VÅTT: Mange små detaljer som for eksempel gjørmespor som former seg på bakken der bilene har kjørt, eller nysnø som blir kastet opp i luften i det et kjøretøy blir omgjort til en haug av gummi og metall blir som prikken over i’en når resten av spillet allerede ser strålende ut i en hver slags lyssetting.

Da jeg først spilte flerspiller betaen til spillet for litt over en måned siden satt jeg igjen med en følelse av at selv om konseptet var annerledes og gøy, at det kanskje ikke kom til å holde på oppmerksomheten min i lengden, spesielt hvis det ikke hadde noe særlig enspiller del å snakke om (Jupp, jeg er en av de folkene).

Jeg er svært fornøyd med å kunne si at dette ikke ble tilfellet og at OnRush har plenty nok enspiller innhold for de som kanskje ikke er så glad i å hoppe rett inn i miksen med mer erfarne spillere. En annen klar fordel denne solide enspiller delen bringer med seg er at den gir spillerne tid til å bli vant med det unike konseptet som er OnRush, og trener dem gjennom utfordringer til å spille rollene de forskjellige kjøretøyene er skapt for å utføre.

Når det kommer til flerspilleren er det per i dag er kun Quick Play modusen som er aktiv, men det kommer en ranked modus senere. I likhet med flerspiller betaen kan det fortsatt være litt ustabil tilkobling for noen, og jeg har opplevd en håndfull ganger at et spill avbrytes midveis på grunn av nettverksproblemer. Det er alltid kjipt når slikt skjer selvfølgelig, men i det store og det hele skjer dette ikke på langt nær ofte nok til å kunne sies å være et stort problem.

Å si at lootkasser som motivator er et ømt tema om dagen er en underdrivelse av dimensjoner. Utgiverne har i lengre tid virket særdeles ivrige etter å fostre frem spillere som hele tiden strekker seg etter lommeboka, og selv om trenden tilsynelatende er i ferd med å snu etter at Star Wars: Battlefront II virkelig satte en ny standard for elendigheten,tror jeg vi er langt fra ferdige med debatten om hva slags implementasjon av lootkasser som er greit.

OnRush er heldigvis ikke et spill hvor dette kommer til å være noe særlig til tema. Ja, Spillet kopierer Overwatch/DOTA 2 modellen ved å kun ha kosmetiske swag som bare eksisterer for skryteretten, men ulikt begge de to kan du ikke bruke penger på å kjøpe flere kasser. Alle lootkassene, i hvert fall per i dag, eksisterer kun som belønning for å å gå opp i nivå, og spillet er så pass gavmild med in-game valutaen hvis du får duplikater at du raskt kan kjøpe de kosmetiske tingene du ønsker, uten å bruke en eneste krone.

UOVERTRUFFEN SPILLBARHET: OnRush er et spill som får meg til å glemme både tid og sted. Det er nesten litt terapeutisk på en måte.

På mange måter føles OnRush ut som et spill som kunne ha vært en del av gode gamle EA Sports Big katalogen til Electronic Arts. Det har en rekke spillbare karakterer som gir av seg den samme type vibe som man fikk fra de spillene. Presentasjonen er stilistisk og “in your face” på en måte som minner veldig om SSX3 og ikke minst musikken som er modulert slik at jo bedre du gjør det, jo mer matcher musikken med det som skjer på skjermen. OnRush, i tillegg til å være et skikkelig gøy spill å spiller, er også innmari kult rent estetisk.

Jeg endte opp med å virkelig falle for sjarmen til OnRush, og det drog meg inn på en måte et bilspill som dette ikke har gjort siden Burnout 3: Takedown. Det også føles litt rart å skrive “et bilspill som dette” for så vidt jeg vet finnes det ingen andre bilspill som er helt som dette. Codemasters våger med OnRush å ta for seg et helt unikt konsept jeg aldri har sett maken til før og ikke nok med det, men de får det til å virke også. Og for det kan jeg gledelig overse litt god gammaldags jank.

Jeg kan fortsatt ikke begripe hvordan OnRush teamet hos Codemasters har fått til å gjøre samtlige kjøretøy, moduser og baner så uovertruffent gøy å spille. I nesten alle spill, uavhengig av sjanger og hvor godt jeg måtte like spillet klarer jeg som regel alltid å finne noe jeg ikke liker, men med OnRush kan jeg med hånden på hjerte si at det ikke var tilfellet. Jeg rett og slett digger dette spillet.