Med Ni No Kuni II leverer Level-5 og Bandai Namco et spill som overskygger originalen på PS3, og som leverer en JRPG-sjarmbombe vi ikke har sett på mange år.

Mange, inkludert meg selv, vil rangere Ni No Kuni ikke bare som et av de beste RPG-spillene på Playstation 3, men et av de beste rollespillene noensinne. Samarbeidet med Studio Ghibli gjør at oppfølgerspillet får en magisk sjarm som bare Studio Ghibli kan skape, og de siste ukene har jeg blitt hodestups forelsket i Kong Evan og hans gode venn Roland og deres jakt på å bygge et nytt kongerike fra bunnen av.

MONONOKE: Karakterdesignet har tydelig preg av Studio Ghiblis kjente pennestrøk.

Vi begynner reisen i kongeriket Ding Dong Dell, hvor faren til Evan blir myrdet og den unge kongen styrtet i et kupp av sine undersåtter. Mens han prøver å flykte fra bødlene møter han Roland, som bestemmer seg for å hjelpe den unge kongen og slik starter et vakkert vennskap. De første fem seks timene av Ni No Kuni II er veldig lineære og den unge kongen får fort en følgesskare med fans, men mangler et kongerike. Sammen med Roland grunnlegger han kongeriket Evenmore, og det er da Ni No Kuni II virkelig skal briljere. Her får vi se den åpne strukturen fra The Witcher, krysset med det utrolig solide gameplayet til The Legend of Zelda.

ENHJØRNING-PEGASUS-HJORT: En av de mange kreative fiendene man møter i Ni No Kuni II.

La oss snakke litt om det narrative, for her tar Level-5 en retning som veldig få spill før har turt. Evan er et barn, kanskje ti-elleve år gammel, og spillet fortelles gjennom hans øyne. Hans naive og godhjertede personlighet gjør at han flere ganger går i feller og må reddes ut av Roland og de andre. Her har vi en liten guttekonge som kastes inn i politisk manipulasjon, statskupp og svik, men som nekter å gi slipp på drømmen sin om å skape en bedre verden uten krig og vold hvor alle kan leve sammen. Det er noe sjarmerende med Evans håp og syn på verden i møte med manipulativ ondskap.

Klisjeer som fungerer!

Ni No Kuni II spiller på alt av JRPG-klisjeer, og perfeksjonerer de. Spillet har et team bestående av seks unike og veldig sjarmerende hovedroller, så vel som en åpen verden hvor du blir angrepet hver femtende sekund. Verdenen er stor, og alle plassene du besøker føles unike, og dette er med på å skape en magisk spillopplevelse.

Antall fiender er mangfoldige og imponerende, og de fleste kampene krever litt taktikk for å komme seg igjennom. Bossene er enorme, og tar en evighet å beseire. Spillet har så mye å by på at det nesten var vanskelig å tro det da Level-5 bekreftet at det kommer to store utvidelsespakker i løpet av året.

Det er mange karakterer i Ni No Kuni II, men det er likevel ikke et problem å holde styr på de ulike karakterene. Dette er et utrolig sjarmerende spill, hvor man føler seg engasjert i karakterene og historien deres. Vennskapet mellom Roland og Evan er rørende, og måten karakterene kommuniserer med hverandre på, viser et magisk bånd som bare Studio Ghibli klarer å skape i filmene sine.

SANNTID: Som mange andre rollespill, benytter Ni No Kuni II seg av et real-time kampsystem.

Etter hvert må du kombinere lysten for eventyr med jobben som konge, og når du rekrutterer nye medlemmer til Evenmore, må du sette dem i arbeid. De har alt fra gårdsbruk og fiskeri til magi- og våpenproduksjon å sette fingrene i. Det oser noe Civilization-aktig over det strategiske i Evenmore. Her går Ni No Kuni fra å være fantastisk til å være et mesterverk. Kingdom-modusen er veldig moro. Måten du kan bygge kongedømmet ditt på, og gjøre sideoppdrag for å hjelpe sidekarakterene, har skapt mange gode øyeblikk for meg i de 50 timene jeg har lagt inn i spillet, og jeg kommer nok fint til å bruke mange fler på å utforske.

Rekruttér en hær

Etter hvert som du får flere undersåtter, får du også muligheten til å rekruttere armeer, og Skirmish-funksjonen i spillet setter deg i rollen som hærfører. Her må du lede hæren din til seier mot banditter og andre onde vesener som gjerne vil avsette den unge kongen. Verdenen byr på så mye å finne, at man kan bruke timesvis bare på å lete.

Ni No Kuni II har sin egen versjon av Facebook, kalt Leafbook. Etter hvert som kongeriket fortsetter å vokse i størrelse, blir noen av interaksjonene på Leafbook fenomenalt morsomme å lese. Kontrollsystemet er enkelt og raskt å lære seg, de animerte scenene er så interessante å se på at man ikke vil kutte de, og spillet har godt over 200 sideoppdrag å gjøre når du har lyst til å bare utforske. Det er mange ærend du kan gjøre for andre, som er enklere sideoppdrag og som også gir deg nye undersåtter.

Jeg sliter virkelig med å finne et eller annet jeg kan kritisere Ni No Kuni II for. Stemmeskuespillet kunne alltids vært et par hakk bedre. for et par av de falske skotske aksentene er forferdelig å høre på, men det er bare bagateller som virkelig ikke ødelegger et av tidenes beste spillopplevelser.

ER DET DEG, SIM CITY?: Ni No Kuni II byr også på by- og arealplanlegging.

Måten historien, gameplayet og opplevelsen kombineres gjør det til et JRPG ulikt noe annet, og det er lett snakk om et av tidenes beste spill. Det er ikke et spill man kan beskrive godt med ord, men en opplevelse man bare må sette seg ned å nyte.

Fabelaktig eventyr

Ni No Kuni II er minst et 50-timers eventyr, men det er så mye å gjøre, at du fint kan bruke det dobbelte. Det er et bevis på at spill ikke trenger å være så mørkt og dystert, for å levere et av tidenes beste spillopplevelser. Ni No Kuni II leverer et av de peneste spillene noensinne. Her har du en storslått audiovisuell opplevelse foran deg. Det er et spill de fleste RPG-studioer kunne lært en ting eller to av å spille.