Rare`s udødelige klassiker «Goldeneye» er og blir en av hovedgrunnene til at folk graver frem N64en sin, og nostalgikere har kanskje spilt den glimrende source-moden til PC. I nær fremtid slipper Eurocom sin kraftig oppdaterte versjon, og ambisjonsnivået er høyt hos den britiske utvikleren.

Veteran

Blant sauer, middelalderkirker og erkebritisk landidyll finner vi Derbyshire,  hvis turisme i hovedsak belager seg på journalistbesøk til Eurocom og bruken av motion-capture-studioet, som er Europas største. Eurocom er et gammelt utviklerstudio, som har laget en haug med titler til ulike konsoller helt fra NESens dager. Resultatet er en lang merittliste hvor mengden suksesstitler kanskje ikke er overveldende.  Blandt titler som «Mortal Kombat 4» og «Predator: Concrete Jungle» finnes likevel respektable titler som «40 Winks» og «Harry Potter and the Chamber of Secrets», og dessuten James Bond-spillene «The World is not Enough» (som undertegnede spilte til døde tidlig på 2000-tallet) og «Nightfire», samt PS2-versjonen av «Quantum of Solace».

Lisensinnehaverne har altså satset på erfaring når de valgte utvikleren til den Wii-eksklusive relanseringen av «007: Goldeneye», også kjent som det siste virkelig utmerkede 007-spillet. Og man kan jo spørre seg: Med en velfungerende mod-oppdatering på markedet, hvorfor ta seg bryet med å lage «007: Goldeneye» en gang til? Hovedprodusent Dawn Pinkney kan fortelle at fokuset har vært på å innovere og lage et spill som hører hjemme i 2010.

– «Goldeneye» er et av de beste skytespillene noensinne, og er et spill folk fortsatt snakker om, men det er ikke noe poeng i å lage det samme spillet på nytt, sier Pinkney.

Denne innfallsvinkelen har medført et par interessante endringer i 2010’s «007: Goldeneye», for eksempel at Bond denne gang kontrolleres gjennom Daniel Craigs maskuline øyne i stedet for Pierce Brosnan, som var med i den originale filmen og spillet. Men det er langt fra den eneste endringen. Faktisk er de fleste banene laget helt på nytt, og det er til og med et helt nytt brett som ikke fantes i det hele tatt i originalen. Selv handlingen er bittelitt annerledes, men utfallet er det samme og de samme personene er fortsatt med.

Forbedret grafikk

Grafikken er naturligvis også oppdatert, og ser ut til å bruke Wiiens kraft så godt den kan. Våpenmodellene, og særlig den lyddempede pistolen, er flott modellert, og er veldig tilfredsstillende å bruke. Motion-capture-bruken er veldig nøyaktig og gir et realistisk inntrykk av fiendene. Kombinasjonen av vellaget våpenlyd og tung trefflyd på fienden fungerer kjempebra, og gjør drepingen av talløse fiender til en fryd. Gleden over å få til hodeskudd øker selvsagt også hvis man bruker nunchuken, mens den nye classic-controllen gir en hakket mer stabil opplevelse.

Omgivelsene er pene (i et Wii-perspektiv, naturligvis), og selv om mye er nytt bevares nostalgien ved at strukturer, vakttårn o.l har en ganske enkel oppbygging som minner om N64-dagene. Gamle lydeffekter som alarmer og eksplosjoner er bevart samtidig som de har blitt kraftig oppdatert, og man vil kjenne seg igjen samtidig som det høres ut som 2010. 

I motsetning til hva man fikk til med teknologien i 1997, er det nå slik at gameplayet er delt i to mellom sniking og action. Av det jeg fikk prøvespille virket ikke snikingen helt i toppklasse, men med litt kløkt går det i blant an å velge alternative veier rundt fiendene, og er man kjapp nok i fingrene kan man forhindre en alarm fra å spre seg til skytekaos. I sistnevnte tilfelle vil man få tøffere fiender slengt mot seg i hopetall, og da må Wiimoten pekes mot fiendeskaller for å klare seg gjennom brettene.

Fiendens AI virket som standard affære, og i god Bond-tradisjon er det mange skriptede sekvenser som er artige å avbryte ved å skyte en av de pratende soldatene i fjeset. Det nye brettet, som Eurocom var veldig stolte av, foregår i Zuchovskis nattklubb med et lånt spor fra DJ Hero 2 som bakgrunnsmusikk, og er et friskt tilskudd til historien med strobelys og god atmosfære. Her er bruken av smarttelefon, spillets eneste gadget (“Daniel Craigs Bond er mer eller mindre fri for tilbehør“- Dawn Pinkney), sentral, og bruker Wiimoten på en veldig artig måte.

Jo flere vi er sammen…

Til tross for en tilsynelatende velutviklet enspillerdel, er det naturligvis flerspilleren som er hovedfokus når man gir ut en ny versjon av «007: Goldeneye». Dawn Pinkney avslører en opplevelse fullstappet med valgmuligheter og modifikasjoner av kampene, som at campere sprenger etter tre sekunder eller at ens eneste våpen er gigantiske hender. Vi introduseres for en online flerspiller for tolv spillere, men den store godbiten er selvsagt å samle fire venner foran skjermen til et godt gammeldags bikkjeslagsmål, komplett med juksing og furtne miner.

Her har Eurocom begrenset nyskapingen sin til et minimum, og de sentrale morofaktorene er bevart. Antallet spillbare figurer er denne gang oppe i førti, inkludert dvergen Oddjob som nå kan kaste bowleren sin for et øyeblikkelig kill. Det blir spennende å se igjen denne antikke formen for spillmoro, og enda morsommere blir det jo også når alle mann veiver med armene som gale. Skulle det bli trangt foran kassa, eller sensoren er plassert uhendig til, er classic-kontrollen et helt fint alternativ. Jeg var i starten ganske lite overbevist om poenget med å gi ut «007: Goldeneye» som en egen tittel, særlig med tanke på «Perfect Darks» fantastiske relansering som nedlastbart spill til Xbox 360 tidligere i år. Det viser seg likevel at mengden nytt materiale og den oppdaterte, men bevarte, flerspillerdelen godt kan klare seg en runde til på markedet. Det blir spennende å se om det nye GoldenEye kommer til å tiltrekke seg en ny spillerskare, som Eurocom satser på med den nye enspillerkampanjen, eller om bare den harde kjernen av nostalgikere vil fatte interesse.

Se flere bilder fra «007: Goldeneye» på neste side!

«007: Goldeneye» utvikles av Eurocom og utgis av Activision Blizzard. Spillet lanseres på Nintendo Wii og Nintendo DS 5. november.