Konseptet i Disney Magical World til Nintendo 3DS er upåklagelig. Disney innehar et enormt karaktergalleri og holder en spesiell plass i manges hjerter og barndomsminner, og alt som tapetseres med Mikke Mus’ glade fjes blir momentant til kommersielt gull. Derfor skulle man absolutt tro at en oppskrift som blander nettopp Disney med det behagelige tempoet og noe udefinerte gameplayet i Animal Crossing ville være en stor suksess. Merkelig nok treffer det ikke helt blink.

Spillet foregår i Castleton, en by som til å begynne med består av noen butikker, en café, et knippe Disney-karakterer og en god del låste dører. For å låse opp dørene må du utføre diverse oppdrag. Plukk blomster for Dolly Duck så hun kan åpne en motebutikk, fang en fisk med Donald og dra på klesshopping med Minnie Mus (hun likte godt kjolen jeg valgte ut til meg selv, og har tydeligvis en greie for menn i drag). Når man går med en hel outfit i samme stil, begynner alle innbyggerne å rope til deg hvor bra du ser ut. Man blir rett og slett overfalt av Disney-helter som, nærmest i caps lock, roper: «HOW ADORABLE!» Det høres ut som emnelinjen fra en suspekt spam e-post. Ingen har med slik entusiasme kommentert klesdrakten min i det virkelige liv, men jeg begynner å innse at det er slik jeg helst vil ha det.

Til å begynne med er dette en god introduksjon til mekanikkene i spillet og en grei innføring til hva du kan gjøre i Castleton. Etter hvert låser man også opp nye områder som byen Agrabah fra Aladdin, Ole Brums Hundremeterskog og Alices eventyrland. Det hele er faktisk smått euforisk i et par timer, men der hvor man først føler en nostalgisk gnist, begynner man snart å kjenne på at karakterene og omgivelsene er inkludert kun som kommersiell franchisebygging.

Spillet ser bra ut, og Donald, Mikke og resten av flokken er gjenskapt i stor detalj med et sukkersøtt lag av fargerik grafikk og skinnende blanke omgivelser. Musikken skal være med på å gi et inntrykk av Castleton som et storslått, virtuelt alternativ til Disneyland, og den er definitivt ambisiøs nok til å klare dette. Problemet her ligger mer i hvor repetitivt lydsporet er, og det er for det meste den samme trompet-trudelutten som blir spilt gang på gang. På gang. Og ja, sukkersøtt er det. Nesten kvalmende, men det er også litt av poenget med et spill som i så skamløs grad skal hedre Disneys overlegenhet som animasjonsselskap.

Så klart, dette er et spill som i aller høyeste grad er tilrettelagt den yngste generasjonen, noe som vises godt på minispillene som er inkludert. Disse er mange ganger nesten nedlatende enkle. Det verste eksempelet er «minispillet» hvor du må vente i 25 minutter før du kommer tilbake, men også fiskingen, som er det klassiske minispillet «Trykk ‘A’ når du ser ‘A’», gir deg mer en høvelig med tid for å trykke på nevnte A-knapp. Dessuten må du kaste fisken tilbake etter at du har dratt den opp. Et forvirrende konsept.

Samtidig må det sies at selv en gammel kyniker som meg blir glad helt inn til hjerterota når barndomsvenner som trollmannen Yen Sid, Aladdins ape Abu og kynikerkollega Tussi hilser på en som om man faktisk har vært venner hele livet. Det å møte på disse kjente fjesene er rett og slett koselig og nostalgisk stimulerende.

Likevel er det kanskje her Disney Magical World bommer der hvor Animal Crossing-serien treffer blink. Disneys fargerike figurer kunne vært så mye mer enn de er. I stedet for å by på sin personlighet og leve sine liv spradende rundt i Castleton, er de spikret fast til bakken de står på, hvor de spyr ut to-tre replikker som dessverre må meddeles å være uten dybde. Denne dybdeløsheten er, trist nok, det som aller mest karakteriserer spillet, som burde vært mye mer enn hva det er.

Bortsett fra de låste dørene i begynnelsen, er det ingen hindringer i spillet, og det er heller ingenting som kan fungere som motivasjon for at spilleren skal legge ned mangfoldige timer i Castleton. Det er vanskeligere å tape i de uinteressante minispillene enn det er å vinne, og våre høyt elskede animasjonsikoner framstår som personlighetsløse sjablonger tegnet på papplater.

Jeg hadde et sterkt ønske om å like Disney Magical World, og jeg elsker både sjangeren og Disney i seg selv. Likevel er følelsen av å være innestengt i en verden hvor tegneseriemaskoter halvhjertet forsøker å markedsføre seg selv for sterk, og jeg må nok innrømme at jeg er skuffet over hva som ble servert. Gi dette til en yngre slektning med en fasinasjon for Disney og elendige spillferdigheter. Hvis du ikke har en slik slektning, bør du styre unna.