Hvor mye makt har egentlig spillkritikerne? Ganske liten, vil jeg påstå.

Sega la nylig frem sin årsrapport for fjoråret (finansår ender som kjent 31. mars), og kunne vise til et positivt resultat med overskudd og vekst. Fjorårets storselger for Sega ble det briljante racingspillet Sonic & All-Stars Racing Transformed som solgte 1,36 millioner eksemplarer. Overraskende nok ble kalkunen Aliens: Colonial Marines nesten like godt omsatt i spillbutikkene, 1,31 millioner eksemplarer av spillet har Sega solgt så langt.

Kritikk vs forhåndsordre

For meg fremstår Aliens: Colonial Marines som et helt standard skytespill uten sminken, speilene og røyken som de fleste andre førstepersons skytespill gjemmer seg bak. Det er lineært, monotont og kjedelig, omtrent blottet for spektakulære øyeblikk eller dynamiske spillerskapte spenningsopplevelser.

Les min anmeldelse her.

Andre kritikere har vært langt mer nådeløse enn meg, og spillet har blitt regelrett slaktet i store spillmedier. Så hvordan kan det da ha seg at 1,31 millioner mennesker har kjøpt spillet?

Svaret er forhåndsordre og kontrollert pressedekning. Alle stortitler som kommer i år kan forhåndsbestilles i butikken. Som regel får du med noe ekstra hvis du forhåndsbestiller. Forhåndsordre har blitt alfa og omega for storspill, butikker registrerer hvor mange forhåndsordre som kommer inn og rapporterer til utgiverne, som så kan måle hvordan salget av tittelen kommer til å bli og hva slags avkastning de kan vente seg. Lave forhåndsorde? La oss pushe på i pressen og få til flere positive previews og forhåndomtaler, eller lage et eksklusivt våpen i spillet som kun de som forhåndsbestiller får.

Som en saueflokk skal forbrukerne ledes inn i butikkene for å kjøpe spill som ikke har kommet ennå, spillpressen fungerer som ypperlige gjetere som loser spillerne inn til kassaapparatet ved å informere om alt det kule du får hvis du forhåndsbestiller og hvor bra spillet kommer til å bli basert på det de har sett så langt.

Som spillskribent blir det stadig vanskeligere å se bak illusjonene og lovnadene og prøve å servere noe mer enn bare ren hype fra spillpresentasjoner man deltar på. Presentasjoner er nøye regisserte, intervjuer er kontrollert av PR-folk og mange velger å legge igjen all kritisk sans ved døra og bare servere ukritiske inntrykk blandet med ekstatisk glede over at de har fått sett et spennende produkt før alle andre.

Dermed ender spillanmeldelsene opp som en ettertanke. Et punktum for halvannet års oppbygging av hype for et kommende spill. Det nytter ikke å komme ruslende med et lunkent terningkast tre eller fire for et spill man selv har vært med å skryte opp i skyene i to år og tro at leserne vil høre på deg.

Aliens: Colonial Marines-salget viser at spillanmeldelser har langt mindre makt i dag enn de hadde for noen år siden. Å slakte et spill påvirker ikke nødvendigvis salgstallet negativt, spesielt ikke om spillet er et som pressen har vært med å løfte opp og frem i lang tid i forveien. Jeg har derimot mer tro på spillanmeldelsens makt til å løfte mer obskure og ukjente titler opp og frem. Som kritiker er det få ting som gleder meg mer enn å få tilbakemeldinger fra spillere der de takker meg for å ha gjort dem oppmerksom på en ukjent spillperle.

Hva med deg? Forhåndsbestiller du spill basert på informasjon i forkant av lanseringen eller venter du på kritikernes dom? Diskuter i kommentarfeltet!