mai 11
Spill.no
5. Lord of the Rings: The Two Towers
Ringenes Herre er noe som virkelig fortjener en god spilladapsjon, og etter en temmelig slapp konvertering av trilogiens begynnelse tok EA saken i egne hender og skapte et herlig spill til seriens toer – To Tårn. Spillet skiltet med et solid kampsystem og flotte RPG-elementer, og skuespillerne selv stilte opp med stemmeskuespill for å gjøre opplevelsen enda mer autentisk. EA viste at de virkelig brydde seg om fansen, og også oppfølgeren ble et veldig bra spill.
4. Ducktales
Ducktales er det du får når du krysser Donald Duck-universet med Mega Man. Det var nemlig Capcom som tok på seg jobben å konvertere den populære TV-serien om til et plattformspill, og det endte opp som et svært solid plattformspill med mye kjente elementer fra Mega Man-serien – til manges store begeistring. Den dag i dag har spillet et klassikerstempel, og når det ble annonsert at spillet skulle lanseres til Playstation 3, Xbox 360 og Wii U for noen uker siden var det mye jubel å høre. Vi gleder oss vi også!
3. Chronicles of Riddick: Escape from Butcher Bay
Chronicles of Riddick: Escape from Butcher Bay skiller seg ut i mengden av filmspill ved at det faktisk er av betraktelig bedre kvalitet enn opphavsmaterialet. Filmen med Vin Diesel i hovedrollen er det mange som ser på som søppel, men spillet er et annet dyr. Utviklere kan lære av Starbreeze og Vivendi, som ikke bandt seg for mye til filmen og heller satte sjela i det og lagde det beste actionspillet de kunne. Spillet ble rost opp i skyene for sin herlige blanding av sniking og action, lekre grafikk og effektive atmosfære, og står igjen som en vaskeekte klassiker.
2. Batman: Arkham Asylum/City
Batman har alltid hatt potensialet til å bli en ypperlig spillhelt, men med lisensen svevende over seg tok det 27 spill og mange, mange år før Rocksteady tok saken i egne hender og viste hva den mørke ridderen virkelig var god for i Batman: Arkham Asylum og dets oppfølger Arkham City. I begge disse spillene fikk man servert et fantastisk spillsystem med et ytterst solid kampsystem man bare kan utføre i Batmans navn, massevis av duppeditter som åpner for god variasjon, og ikke minst et enormt område å utforske. Alt dette resulterte i noe som ikke bare oppfylte Batmans potensiale, men som også endte opp som et av denne generasjonens beste actionopplevelser.
1. GoldenEye 007
GoldenEye 007 til Nintendo 64 er ikke bare en klassiker når det gjelder lisensspill, men også i selve skytespillsjangeren gjorde det et stykke pionérarbeid. Den åpnet opp sjangeren for et helt nytt publikum da det var et konsoll-FPS som faktisk fungerte utrolig bra; en spennende enspillerkampanje var på plass, våpenarsenalet var heftig, spillmekanikkene varierte og velfungerende, og realismen var noe forut for sin tid. Det som derimot tok kaka var flerspillerdelen for fire spillere, som med flere varierte spillmoduser sørget for tidløs moro.
Jeg trenger egentlig ikke å innlede med å si at filmspill ofte er noe søppel. Alle spillinteresserte har nok en eller annen gang pint seg gjennom en kalkun av et Harry Potter-spill eller noe sånt, og jeg tror få av oss kjøper lisensspill uten å tenke seg gjennom ordentlig godt. Men noen ganger slår også denne profetien feil, og enkelte lisensspill har faktisk vært skikkelig bra, og gått inn i spillhistorie-bøkene som klassikere.
5. Lord of the Rings: The Two Towers
Ringenes Herre er noe som virkelig fortjener en god spilladapsjon, og etter en temmelig slapp konvertering av trilogiens begynnelse tok EA saken i egne hender og skapte et herlig spill til seriens toer – To Tårn. Spillet skiltet med et solid kampsystem og flotte RPG-elementer, og skuespillerne selv stilte opp med stemmeskuespill for å gjøre opplevelsen enda mer autentisk. EA viste at de virkelig brydde seg om fansen, og også oppfølgeren ble et veldig bra spill.
4. Ducktales
Ducktales er det du får når du krysser Donald Duck-universet med Mega Man. Det var nemlig Capcom som tok på seg jobben å konvertere den populære TV-serien om til et plattformspill, og det endte opp som et svært solid plattformspill med mye kjente elementer fra Mega Man-serien – til manges store begeistring. Den dag i dag har spillet et klassikerstempel, og når det ble annonsert at spillet skulle lanseres til Playstation 3, Xbox 360 og Wii U for noen uker siden var det mye jubel å høre. Vi gleder oss vi også!
3. Chronicles of Riddick: Escape from Butcher Bay
Chronicles of Riddick: Escape from Butcher Bay skiller seg ut i mengden av filmspill ved at det faktisk er av betraktelig bedre kvalitet enn opphavsmaterialet. Filmen med Vin Diesel i hovedrollen er det mange som ser på som søppel, men spillet er et annet dyr. Utviklere kan lære av Starbreeze og Vivendi, som ikke bandt seg for mye til filmen og heller satte sjela i det og lagde det beste actionspillet de kunne. Spillet ble rost opp i skyene for sin herlige blanding av sniking og action, lekre grafikk og effektive atmosfære, og står igjen som en vaskeekte klassiker.
2. Batman: Arkham Asylum/City
Batman har alltid hatt potensialet til å bli en ypperlig spillhelt, men med lisensen svevende over seg tok det 27 spill og mange, mange år før Rocksteady tok saken i egne hender og viste hva den mørke ridderen virkelig var god for i Batman: Arkham Asylum og dets oppfølger Arkham City. I begge disse spillene fikk man servert et fantastisk spillsystem med et ytterst solid kampsystem man bare kan utføre i Batmans navn, massevis av duppeditter som åpner for god variasjon, og ikke minst et enormt område å utforske. Alt dette resulterte i noe som ikke bare oppfylte Batmans potensiale, men som også endte opp som et av denne generasjonens beste actionopplevelser.
1. GoldenEye 007
GoldenEye 007 til Nintendo 64 er ikke bare en klassiker når det gjelder lisensspill, men også i selve skytespillsjangeren gjorde det et stykke pionérarbeid. Den åpnet opp sjangeren for et helt nytt publikum da det var et konsoll-FPS som faktisk fungerte utrolig bra; en spennende enspillerkampanje var på plass, våpenarsenalet var heftig, spillmekanikkene varierte og velfungerende, og realismen var noe forut for sin tid. Det som derimot tok kaka var flerspillerdelen for fire spillere, som med flere varierte spillmoduser sørget for tidløs moro.
