Stockholm-syndromet ble opprinnelig brukt om gisler som går over til gisseltakernes side, men gjelder også for politispanere som begynner å sympatisere med de kriminelle miljøene de inflitrerer.Jeg og Wei faller lett inn i den siste kategorien.

Skumle karer

For noen dager siden startet jeg følgende oppdrag fra Spill.no-redaksjonen: Følg den enormt begavede politimannen Wei Shen inn i Hong Kongs mest belastede krimmiljø, og sett en stopper for Sun On Yee-triaden en gang for alle. Ikke vend tilbake før rulleteksten farer over skjermen. Jeg aksepterte på stedet, og bare minutter senere var jeg sammen med Wei i fengsel, etter å ha blitt arrestert for en spanerjobb.

Her kommer han i kontakt med barndomskompisen Jackie Mah, som gir Wei sin ønskede kontakt med Sun On Yee-miljøet. Det er en brautende og svært tattovert gjeng, som beskriver drøye voldsscenarioer, viser lite respekt for omgivelsene, og opptrer stort sett mistenksomme og truende. Det er disse folka du går over gata for å unngå.

Kinesisk Batman

Men jeg og Wei er tross alt på jobb, og Weis enorme gatekamptalent kommer raskt til stor hjelp når våre nye arbeidsgivere skal blidgjøres. Alt av slåssing er spilt inn ved hjelp fra UFC-mesteren Georges St-Pierre, og kan enklest beskrives som en mer utbrodert versjon av slåssingen i Batman: Arkham City. 

Angripende fiender lyser opp, slik at man kan forberede motangrep, og på den måten er det mulig for Wei å banke opp store mengder motstandere uten å blunke. Klarer han å få fatt på en motstander, lyser det umiddelbart opp gjenstander i omgivelsene som kan brukes til fjonge avslutningsangrep. I tillegg har han fått et betraktelig dypere kombinasjonsrepertoar å velge i i angrepene sine, og en haug med nye angrep venter når vi har samlet inn nok erfaringspoeng.

Se video

Politi og røver

Det klart mest interessante ved Sleeping Dogs er hvordan erfaringspoeng fungerer i spillet. Man kan utføre oppdrag for tilfeldige for å tjene Face, som gjør en skumlere for motstandere, og gir tilgang på nye klær og klokker som igjen gir bonuser i spillet. Men når vi er ute på hovedoppdrag, er det to typer poeng som samles inn: Triade-XP og Politi-XP.

Triade-XP begynner på 0, og øker etter hvert som jeg finner badass-løsninger, enten under kamper, eller for å effektivisere oppdragsløsingen. På den andre siden har vi Politi-XP, som begynner på topp, og teller ned for hver feil jeg begår, som å kjøre over fotgjengere, ødelegge eiendom, og så videre. 

I begynnelsen av spillet er vi så politi som det går an å bli, og vi konsentrerer oss hardt om å holde oss så tett innpå politiets retningslinjer som mulig, og holder tilbake råkjøringen så mye vi klarer. Husk at dette skal rapporteres inn etterpå! Men det dukker likevel opp nok av muligheter til at også Triade-XP-en tikker inn i ganske fornøyelige mengder under oppdragene.

Nye venner

Men Wei har følelser involvert i dette spaneroppdraget, og det viser seg at han har en høne å plukke med miljøet. Vi trekkes sakte, men sikkert inn i en “alt for resultater”-mentalitet. Volden blir grovere, feidene mer personlige – og vi begynner å like våre nye “venner”. 

Politi-XP-en blir stadig mindre viktig, og den konstante straffen av minuspoeng begynner å bli plagsom under oppdragene. Triaden belønner oss konstant når vi gjør noe riktig, mens politiet bare plukker ut hva vi gjør feil. Jeg, som Wei, begynner å like den andre siden bedre og bedre. Politiet er bare en klump rundt foten, tenk hvor deilig å slippe seg løs som 100% kriminell…

GTA Light

Sleeping Dogs utspiller seg som Grand Theft Auto IV, men med noen få markante forskjeller. Det første er det nevnte kampsystemet, som sammen med et ok dekningssystem for skyteepisoder utgjør en ok oppgradering fra Rockstars sjangergigant fra 2006. Kjøringen har tatt en mindre realistisk vri, noe mange spillere garantert vil sette pris på. Slutt på å kræsje gjennom frontruta hele tiden, folkens.

Trafikksystemet er som snytt ut av nesa på GTA IV, helt ned til detaljer som at biler man kjører mye, dukker opp hyppigere i trafikken. Det betyr etter hvert for min del at gatene fylles med taxier. Akkurat som i GTA IV. Men det er seks år siden dette var imponerende greier. Og jeg skulle gjerne sett United Front ha gjort seg bryet med å modernisere sjangeren de så hemningsløst låner fra. I hvert fall mer enn de gjør.

Byen får birolle

Men som i GTA er det en solid historie som binder sammen oppdragene, og et rollegalleri som sørger for at vi til stadighet stifter nye bekjentskaper. De fleste karakterene oser av personlighet, og det er lett å skille dem fra hverandre. Jeg savnet imidlertid muligheten til å gjør oppdrag for flere utenfor akkurat det ene kriminelle miljøet.

En av styrkene i GTA er hvordan et bredt utvalg av oppdragsgivere gir deg innblikk i en rekke miljøer, og i løpet av spillets gang danner man seg et stadig mer komplett bilde av byen man befinner seg i. Litt som TV-serien The Wire. Hong Kong er et ypperlig utgangspunkt for en by med sjel og en haug med ufortalte historier, men jeg synes ikke United Front har gjort en like solid jobb med å få frem selve byen i spillet.

Mesterlig GTA-klone

Historien rundt Wei Shen og de nye vennene hans er imidlertid mesterlig. Den er gripende, skummel, morsom og tragisk – alt om hverandre. Det er et spill det er nesten umulig å legge fra seg, og akkurat som Wei blir jeg stadig mer sjarmert av den hierarkiske livsstilen i Sun On Yee-triaden.

Selv om Sleeping Dogs fremstår som en mesterlig GTA-klone, har det sine riper i lakken. Klatresystemet, eller “free running”, som det til tider bør klasifiseres som, belager seg på å stort sett holde inne én knapp og løpe mot ting, slik som i for eksempel Assassin’s Creed. Men det er stort sett bare én vei til mål, noe som kan vise seg temmelig fatalt i de store jaktsekvensene. Og den vinglete GPS-en har gjort meg forbanna mer enn én gang i løpet av spillet.

Full Stockholm

Etter endt spilling er det ingen tvil: Dette er Stockholm-syndrom. Når jeg ser fordelingen av poeng i slutten, ser jeg at jeg etter hvert har neglisjert alle politioppdrag, selv om disse er knallbra. Jeg valgte å heller fokusere på den nye familien min, Sun On Yee. Heldigvis er hele verdenen åpen for både gjenspilling av gamle oppdrag, og for å plukke opp det jeg ikke tok meg tid i ved første gjennomkjøring.

Jeg jobber ennå med å legge det omfattende oppdraget bak meg, og jeg tenker daglig tilbake på min tid sammen med Wei Shen og de enormt kriminelle Sun On Yee-medlemmene. Det ble fryktelig stygt til tider, overraskende drøyt, som sådan. Det var oppturer og nedturer, men det er heldigvis førstnevnte som sitter igjen i hukommelsen. Det ser kanskje litt stivt ut, og kontrollene er langt fra perfekte. Men jeg likte spillet, og kommer til å vende tilbake til Hong Kong til det ikke er mer igjen å gjøre der. Jeg er tapt til “den andre siden”.

Sleeping Dogs er utviklet av United Front og utgitt av Square Enix og Namco Bandai for Xbox 360, Playstation 3 og PC. Spillet er nylig lansert for alle plattformer.