De som kjenner meg vet at jeg er en ordentlig SEGA kid. Derfor vil det kanskje overraske noen at jeg til tross for dette ikke har spilt et Super Monkey Ball før jeg fikk tilbudet om å sjekke ut Super Monkey Ball: Banana Blitz HD for noen uker tilbake.

Som en som vokste opp med alskens puzzle-plattformer spill, og som har et spesielt ømt sted i hjertet mitt for spill som spiller på kraftige farger og en lystig tone, har det alltid vært en serie jeg har ment å sjekke ut men som det av en eller annen grunn bare har blitt med tanken.

Se vår Klikkblikk video for Super Monkey Ball: Banana Blitz HD her!

Kort fortalt for de uinnvidde er Super Monkey Ball spillene fysikkbaserte puzzle-plattformer spill som snur oppskriften på det vi anser som en tradisjonell plattformer spill på hodet. I stedet for å styre karakteren i spillet direkte, har spilleren kontroll over selve nivået, og dets helning i forhold til karakteren. Ved å vri og vende på nivået må spilleren guide apene i spillet frem til mål uten å falle utenfor nivået eller gå tom for tid.

Banana Blitz HD er en port av, det noe utskjelte, Wii spillet ved samme navn, som fikk tyn fra flere i spillpressen da bevegelseskontroller gimmicken gjorde spillet overdrevet vanskelig sammenlignet med tidligere spill i serien. Det smarteste denne porten gjør er at den avskaffer hele gimmicken og bytter den ut med tradisjonelle kontroller oppsett.

Spillets cel-shadede uttrykk, selv om det gjerne fremstår som litt kjedelig når det blir stilt opp mot menyene som ser ut som de har blitt hentet rett ut av Persona 4, er slett ikke verst å se på og med kombinasjonen høy oppløsning og bildefrekvens vil Banana Blitz HD holde seg bra utseendemessing over tid.

Det er likevel noen skjær i sjøen for apekattene denne gangen, og uten å ha spilt originalspillet er det vanskelig for meg å si om dette er et nytt problem eller om det har vært der fra starten av. I løpet av spillets 8 verdener vil nemlig spillerne støte på forskjellige bosskamper. Disse er annerledes en de andre nivåene, da målet er å beseire bossene ved å treffe deres svake punkt alt fra tre til fem ganger.

Dette ble tidvis en så vanskelig oppgave at jeg på et tidspunkt sikkert brukte opp mot 40 til 50 forsøk på å beseire en av bossene, og for å være helt ærlig var det  mange ganger jeg var klar til å gi opp hele greia. I og for seg selv er oppgavene spillet ønsket at jeg skulle utføre greie nok, men det føltes rett og slett ikke ut som om spillet tilbød de verktøyene jeg følte jeg trengte for å utføre dem på en god måte.

Et Lock-On angrep ala det vi ser i de tredimensjonale Sonic spillene hadde løst dette problemet på null komma niks, og det fremstår da som spesielt irriterende for meg da løsningen på problemet for meg virket så innlysende.

Innholdsmessig er det ikke mye nytt sammenlignet med Wii versjonen. En ny Time Attack modus lar spillerne sammenligne sine beste tider med andre på ledertavlen og antall forskjellige minispillene er satt ned til ti fra de 50 som var tilgjengelig i originalspillet, men utvikleren forsikrer om at det er de ti beste som står igjen, og som skal ha fått en overhaling.

En Decathalon modus lar spillerne utfordre seg selv og andre online til å mestre alle ti mini-spillene på rad, men for meg føltes dette ut som en noe svakere variant av mini-spill fra et Mario Party spill.

Slik det står er Super Monkey Ball: Banana Blitz HD kurant som et gjensyn for gamle fans eller som en introduksjon til nye, men stort mer enn det makter det ikke å være. Jeg tror og håper at SEGA har sluppet dette spillet så mange år etter originalspillet mest fordi de vil sondere hvor vidt markedet ønsker et nytt fullblods Super Monkey Ball spill, og etter å ha fått en liten smakebit her er jeg mer enn klar for å se hva mer de kan finne på med konseptet.