Fram til utgivelsen av Deus Ex: Mankind Divided skal vi spille gjennom Human Revolution og gi dere historien gjennom en ny artikkelserie her på spill.no. Del 1. Del 2. Del 3. Del 4. Del 5. Del 6. Del 7.

Så snart vi nærmet oss Hengsha fikk Malik beskjed om å lande på en ny plass, men det var ikke noe annet enn et triks for å kunne skyte ned helikopteret med en EMP. På bakken havnet vi midt i et bakholdsangrep. Mens Malik fikset helikopteret, tok jeg fram maskingeværet. Heldigvis kom hun seg unna og jeg kunne rusle rolig inn til Lower Hengsha på jakt etter Sevchenko.

Jeg måtte riktignok holde en lav profil. Belltower var på jakt etter meg, og jeg er ikke akkurat vanskelig å få øye på. Ifølge Pritchard var instruksen «shoot on sight». Det hindret meg ikke i å hjelpe Hugh Darrow med noen terrorister som truet Panchaea-prosjektet.

Samtidig fortsetter min egen biochip å krangle. WHO anbefaler alle å besøke sin nærmeste LIMB-klinikk for å få en ny chip. Jeg er imidlertid skeptisk. Hvorfor påvirkes alle biochiper, uavhengig av produsent? Enn så lenge klarer jeg å leve med litt synsforstyrrelser en gang i mellom.

Sevchenkos signaler ledet meg rett til vår gamle venn Tong, hvor han satt og fikk montert på seg den nå avdøde forskerens navn. Dette var visst en anonym kropp som Belltower hadde levert. Tong var villig til å hjelpe meg med å finne Megan, men først måtte jeg hjelpe han.

Tongs sønn ble nemlig holdt fanget i en gammel nudelfabrikk, og passes på av de samme spesialsoldatene jeg fikk et nært møte med hos Picus. Likevel var det ikke så vanskelig å få han ut. Han fortalte også at han hadde fingert sin egen kidnapping for å overtale faren til å sende han ut av Hengsha.

Tong var fornøyd. Ved havna lå det et par skip som sannsynligvis skulle til samme plass som det forskerne ble sendt. Tong kunne hjelpe meg å komme meg på ett av disse skipene. Det eneste jeg trengte å gjøre var å plassere en pakke på administrator Wangs kontor.

Pakka var selvfølgelig ei bombe og nedtellinga var satt til ti sekunder, så det var bare så vidt jeg slapp unna å bli sprengt i fillebiter. Men det hjalp meg i alle fall til å snike meg inn i en container og legge meg i en stasispod.

Det neste jeg husker er at jeg ble vekket av et slag på kjeften. Der satt jeg, lenket fast i stol, uten fungerende augments, mens to soldater skrek til meg. De trodde jeg var en spion eller en terrorist. Det hjalp ikke å fortelle at jeg var ingen av delene. Men noen hjalp meg løs og fikk ledet meg av skipet, hadde kommet til Rifleman Bank Station. Hvor Belltower drev et av sine «black projects».

Hun som hjalp meg var Keitner, en av soldatene som hadde vekket meg. Hun stolte ikke lenger på Burke, som var den andre soldaten. Hun ville ha min hjelp til å avdekke det som foregikk.

Belltower fengsler uskyldige sivile, som de anklager for å være terrorister, for så å ta på dem oransje fengselsdrakter og sette dem i celler. Uten at de har noen rettigheter. Dette hørtes kjent ut på en eller annen måte. De fangene som blir tatt med til «avhør» av Burke kommer aldri tilbake.

De brukes nemlig som levende databrikker i en supercomputer. En lege som jobber med dette har sagt seg villig til å stå fram med opplysningene. Så hun fikk vi bort fra den undersjøiske forskningsbasen. Keitner ble imidlertid skutt og drept av Burke. Igjen hintes det til at det er illuminati som står bak.

Etter at Burke ble tatt hånd om, la jeg meg i en ny stasispod og tok et nytt skip videre. Denne gangen havnet jeg i Singapore. Hvor jeg igjen fikk kontakt med Pritchard.