I «Gudfaren II» er man Dominic, en ung og kald mann som etter hendelsene i den første filmen (og spillet) får sjefstittelen «Don» av selveste Michael Corleone.
Dette betyr ansvar, men også en hel del respekt og æresfrykt, noe som tydeligvis teller når man skal erobre den kriminelle underverden.
Fjerne konkurranse
Din oppgave er å gruse konkurranse gjennom å ta livet av, og presse de lugubre bedriftseierne til å betale deg beskyttelsespenger. Deretter gjentas den litt for simple prosessen hos den neste stakkaren to-tre kvartaler ned i gata.
Jobben er du heller ikke alene om, og gjennom den svært så intuitive «Don’s view» kan du lett sende dine soldater til å angripe og forsvare forskjellige bedrifter av interesse.
Tynt plott
Men utenom dine direkte oppgaver er det ikke mye historie å glefse etter her. Det tynne plottet utspiller seg mer i kulissene av filmtrilogien og i enkelte tilfeller i en direkte motsetning.
På en måte er det kanskje like greit, da forgjengeren slet med å gjenskape de mest minneverdige og betydningfulle hendelsene på en god måte. Men på den andre siden kan det virke som om Electronic Arts har litt gitt opp håpet om å virtuelt gjenskape et av filmhistoriens mest praktfulle verk.
Plaster på såret
Som et stort plaster på såret er spillet relativt morsomt og brutalt. Eksempelvis er det å riste og banke en butikkeier som en liten filledokke for å så føre han/hun ut og gjennom et vindu alene noen timers underholdning for likesinnede med en smule morbid humor.
Gudfaren II blir dessverre ikke det neste store vi har ventet på. Det er gøy å være ond og slem, men med et tynt plott og lite utfordringer, blir dette noe du kjapt kommer til å glemme.
