Fram til utgivelsen av Deus Ex: Mankind Divided skal vi spille gjennom Human Revolution og gi dere historien gjennom en ny artikkelserie her på spill.no. Del 1. Del 2.
Som sikkerhetssjef er ikke hverdagen full av terroristangrep og maskingevær. Hovedsakelig går det ut på å lese epostene til folk. Uten at de vet det selvfølgelig. Derfor er ventilasjonssjaktene som leder inn til de fleste kontorer veldig nyttige. Athene Margoulis, Sarifs sekretær, mistenkte at enkelte ansatte stjal neuropozyne for å selge det videre på gata. Hun ga meg også et par navn, men etter en kjapp sjekk av datamaskinene deres viste det seg at de var uskyldige. Selv om det var annet snusk der.
Gjennom litt raskt detektivarbeid kom jeg fram til at Tim Carella og Brian Tindall var de skyldige. Det hjalp selvfølgelig at Tim kom på kontoret mitt og tilsto det hele. Han ville ut, men ble utpresset av Tindall til å fortsette. Tindall satt nemlig på en overvåkningsvideo som viste at Carella stjal legemiddelet. Jeg gikk med på å hjelpe Tim, mot en liten belønning selvfølgelig.
Først gikk turen til Tindalls leilighet, men der fant jeg ingenting, annet enn et dophue med et maskingevær som trengte et skudd. Jeg ga han en knyttneve i fjeset isteden. Tindall fant jeg like nede i gata. Han forklarte at han ikke solgte neuropozyne, men ga det bort til de som trengte det. Akkurat det kan jeg respektere, så jeg hjalp med å få et par langere av nakken hans.
Mitt forhold til denne vitenskapen har alltid vært at den er svært nyttig for de med en sykdom eller et handikap for å kunne få et bedre liv. Å forbedre menneskekroppen av forfengelighet har jeg aldri vært en tilhenger av. Men selv innenfor legevitenskapen er disse forbedringene og implantatene fortsatt forbehold de rikeste. Bruker du alle sparepengene dine på en ny lunge, så har du ikke råd til å vedlikeholde inngrepet. Neuropozyne er nemlig ikke billig. Skal det være sånn?
Mens tankene svirret rundt i hodet så jeg et kjent ansikt. Det var Cassandra Reed. Megans mor, og min eks-svigermor. Hun ville vite hva som egentlig skjedde under angrepet for seks måneder siden, og hva som skjedde med Megan. Det var mye som skurret rundt etterforskningen, og svar fra det lokale politiet var umulig å få. Jeg var selv nysgjerrig og sa ja til å hjelpe til.
Cassandra hadde gitt meg navnet på en etterforsker, Chase, som hadde pensjonert seg fra politiet kort tid etter etterforskningen. Han ga meg noen gode ledetråder å følge opp på politikammeret. Det passet bra, fordi Sarif ville ha meg ned på likhuset for å fiske ut implantatet i hackerens hode.
Det er selvfølgelig ikke bare å valse inn hos politiet, men heldigvis satt det en gammel kjenning bak skranken, Wayne Haas. Vi hadde vært en del av det samme SWAT-teamet, ansvarlige for Mexican Town-massakren. Wayne sleit fortsatt med skyldfølelse og depresjoner over å ha skutt en 15 år gammel gutt, noen jeg brukte for alt det var verdt. Dermed slapp han meg inn på stasjonen.
Med fritt leide på stasjonen tok jeg inn på kontorene til etterforsker Wagner og kaptein Penn, for å saumfare PC-ene deres. Hos Wagner fant jeg forbindelser til en langer, hvilket jeg kunne bruke til å få informasjon. Gjennom Penns PC lærte jeg at etterforskningen ble stoppet av en Joseph Manderley i FEMA, mens Wagner fortalte at overvåkningsbilder viste at terroristene hadde med seg noe inn i bygningen før angrepet startet.
Ja, også fikk jeg sveipet med meg implantatet fra hackeren.
Chase hadde også gitt meg koden til en oppbevaringscontainer bak politistasjonen, hvor alle beviser fra etterforskningen av angrepet på Sarif Industries lå gjemt. Her fant jeg Megans notater, hvor hun kryptisk forteller om hvordan hun har kommet over noe stort. Noe som kan forandre verden.
Det viste seg også at nevnte Manderley sørget for å få en lege utenfra til å gjennomføre alle obduksjoner etter angrepet. Obduksjonsrapporten på Megan fortalte at hun ble drept av en kombinasjon av brukket nakke og knust luftrør, og ble brent til det ugjenkjennelige i etterkant. Det var imidlertid ikke en ordinær brann, men en kjemisk brann, mye kraftigere enn vanlige flammer. En annen rapport fortalte om et vitne som er klar i det ene øyeblikket og nervøs og usammenhengende i det neste.
Alt dette lot jeg Cassandra få vite. Hun fikk også et armbånd, som tilhørte Megan, som lå blant bevisene. Men vi sitter igjen med flere spørsmål enn svar som følge av etterforskningen. Dette er nok noe jeg må komme tilbake til. Det er mye som ikke er som det skal her.
Vel hjemme fikk jeg også sjekket hackerens implantat. Det viser seg at han ikke tok sitt eget liv. Han ble kontrollert utenfra. Som en menneskelig proxy.