Mange av oss er flittige brukere av helsestudioer og idrettsbaner for å prøve å trimme vekk litt overflødig flesk nå før sommerferien begynner. Andre igjen, gir blaffen. Og det liker vi. Da får vi god samvittighet når vi dropper Elixia for å spille TV-spill og spise ostepop.

Derfor har vi i Spill.no funnet frem til fem lubne spillfigurer som vi ønsker å hylle med en egen artikkel. I dataspill florerer det av muskelmenn med sixpack og overdimensjonerte biceps (gjerne akkompagnert av en dame med smal midje og melonpupper), og da er det rett og slett befriende å av og til møte på noen skikkelig hardtslående fettberg.Så bli med oss og hils på fem flotte tykkaser. For optimal nytelse av artikkelen anbefaler vi at du spiser en sjokolade mens du leser den.

5. Fleskezombiene

Spill: «Doom 3»

Det er skummelt nok å rusle rundt på en romstasjon invadert av vesener fra Helvete om vi ikke skal måtte slåss mot feite zombier også. Vi er vant til råtne og tynne zombier som snubler stønnende mot oss, men dette fleskebegeret ga oss noen ekstra frysninger på ryggen. Ikke bare er han bleik og råtten og ekkel som alle andre zombier, det ekstra spekklaget fungerer som en rustning, og gjør han mye vanskeligere å felle enn en vanlig zombie. Merkelig nok er det ikke bare en av ham på romstasjonen, det er en hel bråte der! Muligens har McDonalds åpnet sin egen filial på Mars, eller så er det bare slik at tykke folk er de beste vitenskapsfolka. Vi holder en knapp på det siste.

4. Wario

Spill: Diverse

Vi kommer ikke utenom denne godbolla. Wario er en slags ond tvilling til Mario, anti-Mario, om du vil. Ikke bare er den første bokstaven i Mario snudd opp ned, Wario er et ordspill på det japanske ordet wariu, som betyr slemming. Dobbelbetydning, med andre ord.

Wario debutert på Game Boy i 1992 som slemming i «Super Mario Land 2», men siden da har han klatret betraktelig opp på karrierestigen. I tillegg til å være fast innslag i alle mulige sportsspill med Mario, har han også sine egne spillserier. Den kriminelt oversette plattformserien «Wario Land» på Game Boy er briljant, det samme er de ulike Wario-spillene på DS og Wii, som består av mange hektiske minispill.Som feiting beundrer vi aller mest Warios utømmelige apetitt på penger og mat. Han kan rett og slett gafle i seg alt han kommer over, og er grådigere enn onkel Skrue og mister Burns i «The Simpsons» til sammen.

3. King Hippo

Spill: «Punch-Out!!»

Aj aj aj, for en herlig blubbis. King Hippo er regjerende verdensmester i boksing, rett og slett fordi han er så stor og feit at motstanderne ikke klarer å få han i bakken. Ett slag i den vandrende sakkosekken er ikke nok til å få han her ut av balanse. Ulempen med å være så feit er jo selvsagt at King Hippo ikke har sjangs til å komme seg opp igjen hvis han først skulle gå i bakken.I tillegg til å være sterk er King Hippo stokk dum. Han har hjernen til en femåring, og oppfører seg også deretter.King Hippo er herlig rund og fin, og det er en fryd å slåss mot ham i det småbriljante «Punch-Out!!»

2. Rufus

Spill: «Street Fighter IV»

Ah, nå snakker vi fleskeberg. Rufus elsker mat, og gjør ingenting for å skjule det. Når han ikke spiser eller reparerer motorsykler skviser han seg ned i sin Kill Bill-lignende drakt for å slåss. Kampsport har han lært fra å se Kung Fu-videoer, og stilen hans kan best beskrives som… bisarr.

Men hvis du tror du enkelt kan banke opp Rufus i «Street Fighter IV» må du tro om igjen. Til tross for at flesket dirrer og disser i alle retninger i kampringen er Rufus lynrask. Den raskeste tjukkasen vi noensinne har møtt, og i tillegg både sleip og akrobatisk. Vi mistenker at han har smurt inn drakten med kyllingfett for å lettere slippe unna våre spark og slag.

Rufus er rett og slett elskverdig. Ifølge Capcom skulle han egentlig vært en afrikansk muskuløs breakdance-fighter, men en eller annen gang på veien (etter en fuktig natt på byen, tipper vi) bestemte uvtiklerne seg for å endre ham til et hvitt fleskeberg med Kill Bill-drakt og hestehale. Og vi kan ikke klage. 

1. Bob 

Spill: «Tekken 6»

Bob! Hvis jeg hadde vært jente og hvis Bob hadde eksistert i virkeligheten, så skulle jeg jaggu sendt av gårde et frierbrev til USA. Bob er den amerikanske karatemesteren som en gang var slank og muskuløs. Frustrert over at han ikke klarte å bekjempe de største motstanderne trakk han seg tilbake noen år for å trene nye teknikker. Og denne treningen involverte tydeligvis mange cheeseburgere, for da han endelig vendte tilbake var han blitt et massivt fleskeberg.

Men Bob har en plan, og selv om valkene disser når han slåss har han beholdt styrken og hurtigheten sin, noe som gjør ham til en formidabel motstander i «Tekken 6». Å se tykkasen Bob gå løs på motstanderen sin er merkelig fascinerende. Vakkert, som en slags ballett for smultboller. Vår favorittkarakter i «Tekken 6», og vår favorittjukkas i spillsammenheng.

Dette var favorittene til oss i Spill.no-redaksjonen. Hva med deg? Har du noen fyldige favoritter fra et eller annet dataspill? Sleng inn dine forslag i kommentarfeltet under.