Da jeg først hørte om dette spillet var jeg veldig skeptisk. Spill som baserer seg på filmer er sjelden bra etter min erfaring, og er ofte bare pengekuer for å melke merkenavn enda mer. Det er lenge siden sist jeg tok så feil! Etter å ha sett litt gameplay videoer ble jeg veldig imponert – for spillet så veldig bra ut grafisk og gameplayet virket veldig finpusset og flytende. Dette inntrykket ble forsterket da jeg endelig var hjemme og fikk startet opp spillet. Jeg og en venn spilte sammen. Etter bare ett par minutter i versus hadde vi grepet på hvordan vi spilte og vi ble sittende i timesvis før vi klarte å legge det fra oss.

Gameplay

Spillet minner veldig om «Super Smash Bros» og klarer det samme glimrende «lett å lære, vanskelig å mestre»-prinsippet, som jeg syns er veldig viktig i actionspill. Man har to angrepsknapper, en forsvarsknapp og en joystick. Forskjellige kombinasjoner av disse knappene utgjør alle triksene man kan bruke, og alle karakterene fungerer på mer eller mindre samme vis. For eksempel er Opp + B et angrep ment for å slå folk som er over deg. Alle karakterene gjør det på samme måte, men funksjonaliteten er mer eller mindre den samme.

Det slo meg fort at Donatello som bruker stav har lang rekkevidde, noe jeg har digget i slossespill helt siden «Street Fighter 2». I tillegg til de fire skilpaddene er det flere bifigurer fra serien man kan spille, men jeg holdt meg mest til de fire. Etter å ha spilt med Donatello en del prøvde jeg Leonardo, og oppdaget etterhvert at hans hurtighet på tross av litt kortere rekkevidde passet bedre med min aggressive spillestil.

Vi spilte litt en mot en i begynnelsen, men gikk fort over på det som er det morsomste med spillet: to mot to co-op. Banene på spillet er relativt kompliserte, og på flere av dem er det mulig å dette utfor og dø, bli spist av alligatorer, eller få ting dettende i hodet. Virkelig gøy var det når en av oss slo begge fiendene under en trestamme, og den andre kuttet tauet som holdt den fast, så begge ble slått ut, eller når vi kuttet ned alle platformer utenom en, og satt oppå den mens vi slo fiendene ned for å bli alligatormat.

Innhold

På tross av relativt enkelt gameplay er det stor forskjell på de forskjellige karakterene man kan spille, særlig når man kommer litt mer inn i spillet. Det tar ikke lang tid før man finner en favoritt, og jeg fikk også en hatet fiende (Kurai) som jeg liker spesielt lite å spille mot. Til å begynne med kan man velge blant syv slosskjemper: De fire skilpaddene, Splinter, April og Casey. Det er mange måter å låse opp nye spillbare figurer på, og totalt er det 16 forskjellige man kan spille, blant annet Shredder, Foot Ninja og Nightwatcher.

Det er mange spillmoduser å spille og alle gir forskjellige utfordringer. Arcade-mode er den klassiske modusen man kjenner fra slossespill flest. Man velger en karakter og spiller gjennom et gitt antall fiender for så å vinne en unlock om man klarer det. Battle Royale er en modus der man kan sette opp lag, spillere og regler akkurat som man vil, for eksempel to mot to eller alle mot alle. Survival setter deg alene mot horder av fiender hvor du skal overleve og slå ut så mange motstandere som mulig, og Mission er en modus der du skal klare en rekke utfordringer for å komme videre.

På Wii har man også online modus der man kan spille mot andre over internett. Man kan spille om diverse trofeer man unlocker i de andre modusene, og kan også unlocke nye karakterer ved å spille denne modusen.

Grafikk og lyd

Siden spillet er på Wii og PS2 kan man ikke forvente tusenvis av polygoner, full screen antialiasing og bloom, men jeg ble positivt overrasket over hvor bra spillet ser ut. Den grafiske stilen tar rett fra TMNT-filmen, og er gjenprodusert veldig bra. Alle karakterene har gode flytende bevegelser, og med unntak av de få tilfellene i starten hvor man ikke vet helt hvor på skjermen man er (særlig om alle fire spillerne er skilpadder) tar det ikke lang tid før man har god følelse av hva som skjer, hvilke triks motstanderen tar, og hva som skjer på banen.

Lyden i spillet går hånd i hånd med grafikken, og sammen med et velkomponert soundtrack gir det spillet en imponerende finish. Det er like fint å se på som det er å spille (om man skulle ha for få kontroller) og det er en imponerende utnytting av maskinkraften i PS2 og Wii.

Konklusjon

Alt i alt er dette et kjempebra spill, men som kanskje låner litt vel mye fra «Super Smash Bros». Likevel er det en ganske annerledes og mindre barnslig stil som passer godt med konseptet – og grafikken og lyden gjør at det er et spill som er lett å like. Aller best er «Smash-up» dersom du liker å spille flerspiller, men det er mange utfordringer for enkeltspillere også, og har du Wii kan du også spille på internett. Liker du slåssspill – og/eller TMNT – er dette spillet virkelig å anbefale.