SoulCalibur-serien har alltid vært en slags guilty pleasure-serie for meg. Jeg vet at Tekken er tøffere, at Street Fighter har mer sjel og at Virtua Fighter er mer teknisk, men de flamboyante kostymene, de overdimensjonerte våpnene, og den fjollete historien har alltid tiltrukket meg. I tillegg har serien vært en av de beste for litt avslappende slåssespilling med venner.

Smidig og lekkert

SoulCalibur IV var ikke et av høydepunktene i serien. Med gjesteopptredener fra Yoda og Darth Vader fra Star Wars merket man at inspirasjonen ikke var helt på topp hos Namco Bandai. Det var derfor med en viss skepsis jeg i romjula satt meg ned med arkadespake og en preview-kode av SoulCalibur V. Men skepsisen ble fort gjort til skamme: borte var den trøtte pliktfølelsen fra det fjerde spillet, tilbake står et spill som virker langt mer inspirert og levende.

Grunnkonseptet har kanskje ikke forandret seg stort. Det handler fortsatt om slåsskjemper med overdimensjonerte sverd, økser, klubber og spyd som skal denge løs på hverandre. Kontrollsystemet har også forblitt uforandret, man har fortsatt angrepsknapper for vertikale og horisontale slag, en sparkeknapp, samt en blokkeringsknapp.

Forskjellen merker jeg først og fremst i det grafiske. Både i presentasjonen av figurer og bakgrunner, men også i animasjonene. SoulCalibur V er smidig og elegant, bevegelsene flyter godt, og figurenes dødelige slagsmål på skjermen fremstår til tider som en slags brutal og elegant dans. Den kunstneriske retningen har tatt en litt mørkere dreining, både i tematikk og presentasjon, og det gir spillet en mer edruelig tone enn forgjengerne.

Flamboyant

Til tross for mørkere omgivelser og setting, er figurene og historien like absurd og flamboyant som før. Kostymene overgår de mest absurde franske motehusene, og hver eneste figur utstråler personlighet og egenart. Modig nok har Namco Bandai våget å utvikle eksisterende karakterer i nye retninger samtidig som de har pensjonert flere populære figurer og byttet de ut med nye. Det føles friskt og nytt å bryne seg på det mange nye karakterene, selv om kampstilene for enkelte er arvet direkte fra de pensjonerte karakterene.

Noe som har blitt videreutviklet kraftig fra forgjengeren er karaktergeneratoren, som lar deg lage din egen slåsskjempe. Her er mulighetene langt flere enn før, men jeg må innrømme at jeg slet med å lage en figur som har like mye utstråling og appell som spillets innebygde stall, men det vil nok bli muligheter til å skape gull her når man får låst opp mer utstyr, klesdrakter og annet tillegg.

Etter noen timer i selskap med SoulCalibur V er det litt vanskelig å konkludere med noe annet enn at det virker svært lovende. Kampsystemet virker smidig og polert, presentasjonen er lekker, og spillet har det lille ekstra som gjør at det føles som et fullverdig nytt spill, og ikke bare en obligatorisk oppfølger. I et slåssespillandskap der Street Fighter appellerer til nostalgikerne, Virtua Fighter til teknikerne og Tekken til den gemene hop bør det være plass til den overdådige fargefesten SoulCalibur V ligger an til å bli.

Se flere bilder fra SoulCalibur V på neste side!

SoulCalibur V utvikles og utgis av Namco Bandai. Spillet lanseres på Xbox 360 og Playstation 3