Vi i Spill.no har tenkt litt. Vent, vent, før du hopper til konklusjoner, det er faktisk en mening bak det hele. Du tenker sikkert: wow, de tenker, og ja det gjør vi.

Derfor skal jeg som egentlig ikke er noen stor fan av spill som «Devil May Cry» ta på meg oppgaven å anmelde «Bayonetta». Et spill som er skrytt opp i skyene av internasjonal spillpresse, men hvordan går det når en som egentlig er litt likegyldig til denne sjangeren skal gå løs på det hele. Dette er noe vi i Spill.no kommer til å gjøre mer av i tiden som kommer. Skribenter som ikke er fanboys av noe kommer til å bevege seg inn på ukjent territorium.

Ikke nybegynnere

Selv om det frittstående utviklerstudioet Platinum Games kanskje ikke er noe som ringer en bjelle hos alle, så holder det vel egentlig med å konkludere med at de også står bak spillperlene «Viewtiful Joe» og «Okami». Med andre ord ikke en dårlig historikk når man skal ut med et nytt spill, og som allerede i internasjonal presse har blitt beskrevet som det perfekte spillet.

Søvnig Bayonetta

Etter å ha sovet i 500 hundre år, våkner hovedpersonen, Bayonetta, opp og vet egentlig lite om hvordan verden er, eller hvordan ting er i hennes nye univers. I sin litt lettere koma vet hun kun at hun er en såkalt Umbran Witch og er på jakt etter det som kalles Eyes of the World. For å finne ut av hele mysteriet drar hun til byen Vigrid, noe som kanskje ikke fremkaller gode assosiasjoner her i Norge, for å finne løsningen på gåten hun fremdeles kan huske deler av.

Hektisk åpning

I mine mange år som spilljournalist har jeg aldri opplevd en så heftig start på et spill. Nå var jeg kanskje overmodig og satte til høyeste vanskelighetsgrad, men herregud for en åpning. Det er utvilsomt den mest hektiske opplæringdelen i et spill jeg noen gang vært med på. Og samtidig den mest morsomme opplæringsrunden jeg har spilt. Et sinnsykt tempo. mrn også nok instruktivt til at man lærer seg kontrollene på en effektiv måte.  

Forvirrende gameplay

Når du først starter «Bayonetta» og har kommet forbi opplæringsdelen, åpner det seg en helt ny spillopplevelse. Det er typisk japansk, som en rekke andre spill som er bygget over samme lest. Man befinner seg ofte i situasjoner hvor kameravinkling gjør at man blir usikker på hvor man kom inn i et rom, og hvor man skal komme seg ut.

Helt unikt

Det er mange ting som gjør «Bayonetta» til en helt ny spillopplevelse. For det første har det en strålende historie, som bare vokser på seg etterhvert som du spiller, men det har også en presentasjon som er unik, nydelig og som fungerer som en glitrende ramme rundt den gode historien. Det er nesten litt film noir over det hele. Her skal den store kampen Bayonetta står foran mot englene fra Paradiso utspilles. Historien fortelles gjennom lekre filmsnutter, og etter en stund begynner bitene å falle på plass.

Nydelig grafikk

På det grafiske planet imponerer «Bayonetta» stort. Utrolig vakre landskap og til tross for omstendighetene, lekre og skitne kjellerrom, kloakker og alt du kan drømme om. Det er så flott utført at man faktisk stopper opp litt de gangene det er en pause i kaoset. Og kaos er det mye av. Bortsett fra noen enkle oppgaveløsninger, av typen gjør sånn for åpne en dør, så er det hektisk, frenetisk action gjennom hele spillet. Hvis du blunker, går du defintivt glipp av noe. Hastigheten på det som skjer er så høy at man må pause for å trekke pusten med jevne mellomrom. «Bayonetta» kan noen ganger føles som et typisk trykk fortest på knappene spill, men det har så utrolig mye mer dybde.

Kampsystemet fra himmelen

Selv om Bayonetta riktignok har gått til krig mot englene, så er kampsystemet i spillet som sendt fra oven. Velger du lav vanskelighetsgrad vil hun alltid automatisk finne nærmeste motstander, men hvis du skrur opp noen hakk må du gjøre jobben selv. Det er sverd, pistoler i alle retninger og gjennom item-systemet finnes det alltid flere godbiter i vente. Det er rett og slett en orgie i vold, uten at det blir påtatt og tullete. Rett og slett bare hyperaction i dobbel hastighet.

Konklusjon

Jeg var skeptisk til «Bayonetta» da det dumpet inn på kontoret. Det er ikke min type spill tenkte jeg, men min forutinntatthet har fullstendig fått et kraftig spark. «Bayonetta» er en cinematisk actionglede du aldri har sett før. Kanskje bortsett fra «God of War», men nå har Platinum Games lagt listen enda høyere. Dette er et typisk spill du må ha, og hvis du overlever den tidvise irriterende j-popen, så har du kanskje en av årets spillopplevelser foran deg.

«Bayonetta» er i salg nå til Xbox 360 og Playstation 3. Testet versjon er Xbox 360.

Sjekk ut en smakebit under.