19 februar i herrens år 1990 kom det en lite gutt til verden. Det første PC spillet han spilte var Chip’s Challenge på den bærbare Windows 3.1 maskinen foreldrene hans hadde i hus, og hans første møte med spillkonsoller var da foreldrene kjøpte en Sega Mega Drive.
(Hvis du ikke har gjettet det allerede, Ja, den gutten var meg…)
Pakket med konsollen var et spill som skulle forme meg som spillentusiast, og som fortsatt er et av de spillene jeg oftest kommer tilbake til. Spillet var selvsagt Sonic The Hedgehog, og jeg var hooked fra første øyeblikk.
Det fine med å vokse opp i en liten bygd på vestlandet er at foreldre i slike små samfunn ofte «rotter seg sammen» og samkjører kjøpene sine. Derfor var det mange i min umiddelbare nærhet som hadde samme konsoll som meg, og selv om jeg i så ung alder aldri eide verken Sonic 2 eller Sonic 3 & Knuckles, hadde jeg altids muligheten til å få spilt dem.
Sonic ble rett og slett en del av barndommen min på samme måte som He-Man eller Boing klubben var for de som bare var noen få år eldre enn meg. Jeg har båret min kjærlighet for både nerdekultur. videospill, og ja, Sonic med en slags stolthet hele livet. Men mens vi i løpet av årene har sett en voksende aksept for både nerder og videospill, har vi Sonic fans (jeg bruker betegnelsen både ironisk og uironisk) blitt mer og mer uglesett fordi….. enkelte folk på internett mener at Sonic aldri var bra?
Det er vanskelig å si hvor dette kommer fra. Jeg kan forstå at de som ikke vokste opp med Sonic 1 tilogmed 3 & Knuckles (eller Sonic CD for de håndfull få som hadde en Mega CD i hus) har vanskelig for å se hva det er som gjør Sonic til et slikt kulturfenomen, og hvorfor vi i fanbasen bryr oss så veldig om akuratt denne spillserien.
Sega har jo heller ikke gjort oss noen tjenester der. Det finnes en god del flere middelmådige til dårlige Sonic spill enn det finnes gode. Men å si «Sonic var aldri bra» er ganske så historieløst hvis man ser på mottagelsen serien fikk da den først kom.
Uten å ty til å dra frem anmeldelser fra 1991, 1992 og 1994 respektivt, kan jeg kjapt nevne at Sonic scoret svært høyt hos de fleste anmeldere i sin tid. Nå var ikke spillkritikk det som ble sett på som den mest seriøse beskjeftigheten i verden (verken da eller nå, dessverre),men husk på at de kontemporære spillene serien ble målt opp mot var blant annet Mega Man 2, Super Mario Bros 3, og ikke minst World, alle spill som blir sett på som best i klassen av mange den dag i dag.
Nei, jeg sier ikke at de gamle Sonic spillene eldes som god vin. Men tidens tann har sannelig skåret langt dypere på mange andre spill fra den tiden, for ikke å nevne de tidlig 3D spillene på Nintendo 64, Sega Saturn og PlayStation.
Jeg tror at mye av grunnen til at internett har bestemt seg for at «Sonic var aldri bra» er fordi det er slik memes fungerer. En mening blir luftet, som regel med en god dose sarkasme eller ironi, og den fester seg, ikke på grunn av sin legitimitet, men fordi den er morsom, eller at den skaper en reaksjon. Her er Sonicfansen
Hvis jeg skal gå stort lengre inn på hvordan memes påvirker alt fra hverdagen vår til det amerikanske presidentvalget trenger jeg mye mer plass, og langt mer å drikke…
