Jeg har en tendens til å plassere spill i årstider. Jeg tar opplevelsen ut av skjermen og inn i hverdagen og putter ekstra rammer rundt den som egentlig ikke skal være der. Dishonored er et typisk høstspill, et kaldt klassesamfunn som nytes best mens kulda omringer huset og høstregnet pisker mot vinduet. Hotline Miami skal spilles om vinteren, alene på rommet ditt mens mørketida regjerer utenfor. De mørke følelsene spillet vekker i deg skal fordøyes under lua og vinterjakken når du etter en totimersøkt tar en ensom tur ut i vintermørket med din nye selvinnsikt.

Og så har du Pikmin, da, de perfekte vår- og sommerspillene. En intim og varm naturopplevelse fra vår egen bakhage. En lettbeint sommerflørt som gir minner en kan varme seg på gjennom en lang vinter.

Leken strategi

Nintendo beveger seg ikke så langt fra den opprinnelige grunnformelen i det tredje spillet i serien. I stedet for romfareren Olimar styrer man denne gangen et lag bestående av tre små romfarere som er strandet på den mystiske Jorda-lignende planeten. Oppdraget er å skaffe frukt til en sultende befolkning på hjemplaneten, men et uhell i atmosfæren har skadet romskipet som må repareres før de tre kan vende hjem.

Dermed var man der igjen da, bittesmå romfarere blant digre gresstufter, blomster, frosker og larver på jakt etter frukt og teknologi som kan forbedre romskipet. Til å hjelpe seg finner man små blomstervesener kalt Pikmin.

Har du aldri spilt Pikmin-spillene før kan de best beskrives som en blanding av eventyrspill og sanntidsstrategi. Tenk Command & Conquer der du kontrollerer en general som går rundt og henter styrkene sine manuelt og følger de ut på slagmarken selv. De tre romfarerne blåser i fløyter for å tilkalle Pikmin, som så følger etter bak de. Pikmin kan kastes på vegger for å rive de ned, grave opp begravde gjenstander i bakken og bekjempe de mange ulike fiendene man møter underveis.

Strategielementet kommer inn via de ulike fargene til pikminene, de kommer nemlig i fem sorter. De blå kan puste under vann, de gule tåler elektrisitet, de røde tåler varme, stein-pikmin er tunge og lilla kan fly. Dette åpner for ulike taktikker avhengig av hva slags vesener man skal slåss mot.

Man må også ta hensyn til pikmin-typene når man utforsker. Lilla kan fly med en skatt over vann og hindre mens de gule er lettere enn de andre og kan nå høyere avsatser når man kaster de.

Ytterligere komplisert blir det når man deler opp sine tre romfarere i mindre styrker med hver sin lille armada med Pikminer. Ettersom hver spilldag kun varer fra soloppgang til solnedgang har man begrenset tid på å utforske omgivelsene. Broer må bygges, vegger må rives ned – heldigvis lagres arbeidet man gjøres slik at man kan fortsette på oppgaver neste dag – men Pikmin 3 handler likevel mye om å effektivisere arbeidet sitt. Ved å sende en romfarer avgårde for å fikse en bro kan en annen konsentrere seg om å samle bomber for å sprenge en murvegg mens en tredje kan bekjempe monstre og absorbere disse i pikmin-kapselen for å lage nye pikminer.

Perspektivsendring

Alt dette foregår i herlig detaljerte landskap. Mye av den fortryllende stemningen kommer av at spillet foregår i velkjente omgivelser, i våre egne skoger, parker og bakgårder, helt nede på bakken blant gresstråene. De små spillfigurene og det intime perspektivet tilfører magi til ellers hverdagslige omgivelser. Kjedelig løvetann-ugress ser ut som eksotiske digre planter fra en fremmed planet.

Det er et forfriskende perspektiv, en finurlig vinkel som får oss til å se det hverdagslige med nye øyne. Det er kanskje ikke pedagogisk korrekt å få naturopplevelsene sine digitalt, men Pikmin er et spill som utvider naturopplevelsene mine i virkeligheten. Barna mine verdsetter skogsturen på nye måter etter vi har spilt Pikmin 3 sammen.

Så der sitter jeg da. Sol og sommer utenfor hyttevinduene og sol og sommer på TV-skjermen foran meg. Mens ungene er ute og leker styrer jeg med mine digitale barn på TV-skjermen. De små blomstervesenene kjemper mot digre bosser og bærer gigantisk frukt på kryss og tvers i skogbunnen.

Det er kjent og kjært, men med nok nyheter til at det føles som et steg videre fra Pikmin 2. Noe savner jeg, som for eksempel hvordan tiden stoppet opp når man var i huler i toeren og man dermed kunne ta seg god tid til å planlegge. Klokka stopper aldri opp i treeren, og reisen mot solnedgang føles til tider stressende og alt for kort.

Deet er også litt pussig kontroll på spillet. Etter å ha perfeksjonert styringen med gjenutgivelsen av Pikmin 2 til Wii for Wii-kontrolleren og Nunchuck, er det faktisk et steg tilbake å styre styrkene sine med Wii U-kontrolleren. Heldigvis kan man også styre det på Wii-måten.

Og er det noe Nintendo-spill som nyter godt av en HD-oppdatering er det Pikmin-serien. De detaljrike naturområdene ser umåtelig lekre ut på Wii U, det er naturtro og vakkert og utrolig stemningsfullt.

Pikmin-serien vil kanskje aldri bli på størrelse med Nintendo-serier som Metroid, Mario eller Zelda men har flere av karakteristikkene som gjør mange Nintendo-spill så spesielle. Det er et spill som våger å tro og satse alt på sitt eget unike spillsystem, et system som har blitt forsøkt kopiert av en håndfull andre spill som aldri har klart å gjenskape den flyten og sjarmen Pikmin-spillene byr på.

Som spillserie forblir Pikmin unik, en intim og sjarmerende opplevelse med klokketro på seg selv og sitt eget spillunivers.

Se flere bilder fra Pikmin 3 på neste side!

Pikmin 3 er utviklet og utgitt av Nintendo. Spillet er lansert til Wii U.