I går publiserte vi resultatet av forrige ukes avstemning, der dere lesere fikk muligheten til å stemme frem det spillet dere gleder dere mest til i 2011. Under avstemningen lovte vi å sende en liten overraskelse til de tre brukerne som kom med den beste begrunnelsen for valget sitt.

Gode begrunnelser

Mange leverte svært gode begrunnelser, og var flinke til å komme med grunner til å glede seg. Men vi måtte likevel velge tre vinnere, og her er de:

KjQttmeis (spillvalg: «Batman: Arkham City»)
– Klarer egentlg ikke å bestemme meg mellom Battlefield og Batman, men det må nok bli Batman siden Arkham Asylum er det spillet jeg tror jeg har spill igjennom flest ganger i mitt liv, og det er like bra hver gang. Gameplayet, (spesielt kampsystemet), omgivelsene, lyd og stemning generelt, alt stemte med Arkham Asylum.

En ganske enkel forklaring, men vi får et litt følelsesladet bilde i hodet vårt av KjQttmeis som sitter alene i mørket og spillet gjennom «Batman: Arkham Asylum» på nytt og på nytt. Kanskje er det ren sympati, men vi velger i hvert fall å sende en liten overraskelse til KjQttmeis for hans fine begrunnelse.

fantomena (spillvalg: «Crysis 2»)
– Det første Crysis er fremdeles det beste spillet jeg noen sinne har spilt. Crysis hadde en utrolig spennende historie, skamlekker grafikk, vanvittig med variasjon, enspillerdelen var lang, å ødelegge 90% av det man kom over var helt fantastisk. Nanosuiten var det beste av alt. Den revolusjonerte skytespill sjangeren for meg. Man kunne legge opp til egne muligheter for å gjøre alle de forskjellige oppdragene i tillegg til at man hadde veldig mye frihet. Jeg har rundet Crysis rundt 39 ganger (mener det) og spilt over 100 timer i flerspillerdelen som jeg likte veldig godt, selv om ikke det er den beste flerspillerdelen på markedet.

Moderator fantomena leverte en forklaring som ga oss lyst til å børste støvet av «Crysis» igjen. At han har rundet det første spillet 39 ganger er både imponerende og litt trist samtidig. Overraskelse på vei.

marve (spillvalg: «Mass Effect 3»):
– Jeg satt nesten og skalv da jeg forsto at jeg hadde rundet Mass Effect 2, og det var både av sorg og glede. Det var et så fantastisk bra spill, jeg var i en helt annen verden da jeg spilte det, og derfor var det en fantastisk nedtur å være ferdig med spillet. At 2011 er et stort spill-år, er det ingen tvil om. Men ME3 får alle andre utgivelser til å virke som en søledam, der ME3 selv er Atlanterhavet.

marve bruker mye følelser i innlegget sitt. Vi kjenner oss igjen, vi hadde akkurat samme følelse da vi rundet «Mass Effect 2», og hans analogi med søledammer og verdenshav er prikken over i-en i en flott begrunnelse.