Den gylne årstiden er rett rundt hjørnet, men akkurat nå er det stille før stormen. Hvis Darksiders 2 kan kalles «stille», vel og merke. Uansett, om det klør i tomlene er det nå det gjelder å ta en ekstra kikk på noen av spillene som gled elegant under radaren hos mange i løpet av året.
Binary Domain
I actionskytespillet Binary Domain har en rase av menneskelignende roboter infiltrert et kriserammet samfunn, og en gjeng tøffinger må rydde opp med digre våpen og testosteron. Enda et hakk i beltet for Epic Games. Eller var det Rockstar? Ingen av delene. Binary Domain er noe så sjeldent som et japanskutviklet actionspill i samme gate som Gears of War, noe som tidligere har pleid å gå dårlig.
Denne gangen har vi imidlertid med erfarne folk å gjøre, nemlig Toshihiro Nagoshi, som har produsert Yakuza-spillene og hadde fingrene i selveste Shenmue. I dette prosjektet blir en potensiell kalkun avverget takket være meget tilfredsstillende skytemekanikker, samt en leken stemning og B-filmaktig sjarm som bare kan forekomme i en østlig tolkning av vestlig populærkultur.
The Darkness 2
Digital Extremes gjorde en fenomenal jobb med å puste liv i Starbreezes heller smale ener, og fanget den voksne tegneseriestemningen perfekt i en miks av Cel-shade og brutalitet. Spilldesignet er nydelig, og områdene slår deg i bakken med sin blodige skjønnhet.
Jackie Estacado krangler videre med sine demoniske krefter og ikke minst indre demoner, i en gripende historie fylt av tvister og annet lureri. Viktigst er den store variasjonen i hvordan han kan kveste fiendene sine, og blandingen av demonarmene med konvensjonelle våpen la opp til kreative og utrolig brutale fornøyelser.
Sniper Elite V2
Midt i bølgen av HD-remakes dukket denne opp, en merkelig relansering med omtrent samme plott og retning som originalen, men pusset opp for anledningen. Sniper Elite V2 er en våt drøm for snikskyttere i alle aldre, og fungerer som en kløpinne på akkurat det stedet i hjernen som bare ønsker å bli droppet i midten av Nazi-Tyskland med en rifle, noen miner og ståltråd samt et knivskarpt øye for hodeskudd. Eller kanskje heller øyeskudd.
Sniper Elite V2s største attraksjon er utvilsomt de enormt stilige bullet-cam-sekvensene, som viser kulas altødeleggende vei gjennom mykt vev, muskler, bein og livsviktige organer. De uendelige variasjonene og utfallene av akkurat det skuddet du beregnet deg frem til, hindrer sekvensene fra å noen gang bli kjedelige. Dette er dessuten det første spillet undertegnede har spilt som både bevisstgjør deg på skytevåpnenes forferdelige kraft i virkelighetens verden, og samtidig får deg til å skifte fokus fra fiendenes hoderegion generelt til fjesets anatomi på makronivå.
