– Se far, Keiseren har ingen klær på, sier den lille piken i eventyret Keiserens nye klær.

Det samme sier en nærmest samlet kritikerstand om Aliens: Colonial Marines. Spillet som er avkledd og avslørt som noe forferdelig makkverk, et elendig skytespill, og så videre. Men vet du, det er lett å avsløre noe som er nakent og sårbart, de observante avslørte den korrupte og forfengelige keiseren allerede før han ble lurt til å sprade naken gjennom gatene. Aliens: Colonial Marines er ikke et middelmådig spill fordi det er så bugga og ræva gjennomført og så mye verre enn resten av sjangeren, Aliens: Colonial Marines er middelmådig fordi det representerer den kjedsommelige sjangeren moderne skytespill har utviklet seg til å bli.

Usminket

Aliens: Colonial Marines er et lineært skytespill med handlingen satt til filmene med samme navn. Vi styrer en marinesoldat like etter den andre filmen er ferdig. Det forlatte transportskipet skal undersøkes og det går ikke lang tid før maskingeværet hviner og aliens løper mot en gjennom mørke korridorer.

Dette er ikke verdens verste skytespill. Om noe så er det et helt standard skytespill men mindre polert enn andre i sjangeren. Skytespillsjangeren har gått fra å være digre åpne kart som kan utforskes som en selv vil på 90-tallet til å bli trange og lineære korridorskytespill der manusdrevne ikke-interaktive filmsekvenser bryter inn i opplevelsen konstant.

Det handler om røyk og speil. Kamuflasje og sminke. Skytespillenes drøm om å etterape Hollywood-filmer har bydd på en håndfull spektakulære opplevelser de siste fem årene, men hele sjangeren har stagnert. Det handler mer om visuelle effekter enn gameplay. Om spektakulære mellomsekvenser i stedet for innovative interaksjonsmåter. Skytespill nærmest vegrer seg for å slippe til spilleren og tvinger ham konstant til å gå der spillet vil, skyte de spillet vil og interagere med det spillet vil.

Aliens: Colonial Marines – fordi det er relativt primitivt på en del tekniske områder – avslører denne filosofien bedre enn de fleste andre spill i sjangeren. Spillet makter ikke å gjemme seg bak spektakulære mellomsekvenser, spennende miljøskildringer, profesjonelle manus og gode stemmeskuespillere. Nivådesignet er standard. AI-en er ikke-eksisterende. Tempoet er lite gjennomtenkt. Som skytespill er dette en kjedelig affære, en tvangstrøye gjennom lukkede områder og trange korridorer der man jager fra punkt til punkt i håp om å få en smak av frykten fra filmene, angsten, nervene, stemningen. Den uteblir.

Og det er nettopp dette som er så avslørende for hele sjangeren. Stripper man staffasjen fra mange moderne skytespill står man igjen med en kjedelig opplevelse. Å spille Aliens: Colonial Marines får meg til å spørre meg selv om hva jeg ønsker at skytespill skal gi meg? Holder jeg ut uendelig kjedelige kamper for å få servert en lekkert koreografert film som belønning, eller bør belønningen ligge i selve kampene? Den kanskje største styrken til Aliens: Colonial Marines er at det har fått meg til å reflektere over mitt eget forhold til sjangeren det representerer.

Best i flerspiller

Enspillerdelen er rett og slett kjedelig og meningsløs. Da står det heldigvis bedre til med flerspillerdelen. Spillet går fra kjedelig tidsfordriv til helt greit tidsfordriv i samarbeid med noen venner. Begynner man å krige mot andre åpner en enda mer spennende verden seg.

Den assymetriske flerspillerdelen der man enten spiller som marinesoldater eller romvesener er spennende fordi de to gruppene er såpass ulike. Som alien er man kjapp, kan klatre på vegger og tak og må komme seg inntil fiendene for å drepe de, mens soldatene er utstyrt med skytevåpen og granater for å beskytte seg.

Det minner meg litt om onlinebiten i de gamle Splinter Cell-spillene der spioner kjempet mot vakter. Bare synd at det tekniske slurvet som preger enspillerdelen også ødelegger litt av innlevelsen her med stive animasjoner og en del grafiske bugs.

Skuffelse?

Så er Aliens: Colonial Marines en skuffelse? Absolutt. Mest av alt fordi Aliens-navnet har så mye potensial som ikke blir utnyttet her. Å lage et filmatisk førstepersons skytespill basert på lisensen er forutsigbart og kjedelig og kunne – strengt tatt – aldri overgått filmene uansett hvor bra spillet hadde vært.

Det er så mye mer man kunne skapt som hadde blitt mer spennende spill enn nok et førstepersons skytespill i verdensrommet. Hva med et førstepersons skrekkeventyr der man er fanget på et romskip UTEN VÅPEN med en enkelt Alien som jaktet på deg? Eller et taktisk overlevelsesstrategispill der turrets skal plasseres ut, ressurser sankes og personell disponeres riktig i en base på en planet som prøver å overleve en Alien-invasjon? Hva med å lage et spill i stedet for å prøve å gjenskape filmene i spillform med en gigantisk sjekkliste av referanser som skal krysses av underveis?

Som skytespill er Aliens: Colonial Marines en middelmådig opplevelse fordi det går i alle de tradisjonelle fellene som sjangeren har ramlet i de siste årene: det er lineært, bundet, gir spilleren få taktiske valg og har en kjedelig historie ingen andre enn utviklerne bryr seg om. I tillegg er det mindre polert og med mindre påkostede distraksjoner enn mange andre spill i sjangeren. Det er Keiseren i de samme gamle klærne som alltid.

Se flere bilder fra Aliens: Colonial Marines på neste side.

Aliens: Colonial Marines er utviklet av Gearbox og en rekke andre studioer og utgis av Sega. Spillet er lansert på Playstation 3, Xbox 360 og PC og kommer snart på Wii U.