Iblant går hardt arbeid og store bragder uten anerkjennelse. Riggere på konsertarenaer vet det, kabinettet rundt statsministeren vet det. Eradan, Farin og Andriel visste det også, der de sto til halsen i orkeblod og svette mens Frodo ruslet inn i Mordor til vill jubel fra hele Midgard.

Historietime

Snowblind Sudios ville sette søkelys på underdogene i sagaen om Ringen, og deres grenseløse bidrag på nordfronten i krigen. Noen dager før hobbitene ankom Bri, ramlet det nemlig inn en gjeng på Den Steilende Ponni som aldri ble nevnt i historiebøkene. Vidvandre satt der han pleide mens han ventet på Gandalfs høyt aktede halvlinger, og de fremmede spurte om de kunne være behjelpelige i denne mørke tiden.

Det viser seg at den heroiske reisen fra Hobsyssel til Kløvendal vi ble vitne til i filmene hadde et langt mer komplisert bakteppe enn vi kunne forestilt oss, og at våre velkjente venner ville vært orkemat lenge før Blåstertopp uten denne hjelpen.

Lengre nord samlet Saurons mindre kjente kommandant Agandaur en massiv gjeng orker og annet skrømt, som skulle brukes til å legge Hobsyssel i ruiner og dermed skape en ekstra front mot Gondor fra vest. Dette ville vært katastrofalt i seg selv, og ville dessuten gjort Frodos videre reise nær umulig

En avledning var nødvendig, både for å la Agandaur vite at planene hans var allmennkunnskap lenger sør, og ikke minst for å kjøpe nok tid til at Aragorn fikk eskortert hobittene trygt til Elronds hus.

I nøden spiser som kjent fanden fluer, og hele dette ansvaret faller på de tre som tilbød hjelp på verst tenkelige tidspunkt. Ferden går rett til Fornost, i et nesten rent selvmordsoppdrag hvor distraksjon er plan A, og avlivningen av Agandaur og orkene hans er lystig ønsketenkning.

Rikt bakteppe

Et slikt bakteppe danner glimrende rammer for et samarbeidsorientert actionspill med til dels tunge rollespillelementer, som skiller seg fra øvrige spill i sjangeren ved det rike kildematerialet tilgjengelig for utforskning. Snowblind har gjort leksa si grundig, og har sørget for at fans kan rulle seg rundt i alskens referanser og lokasjoner.

Uinvidde vil faktisk slite med å holde tritt, ettersom kildematerialet er godt forankret i bøkene, med bare visuell inspirasjon fra filmene. Handlingen foregår parallelt med Ringbærerens eventyr, men introduserer figurer og steder fra helt andre avkroker i Tolkiens univers. Det er en spennende fordypning, og bidrar til solid motivasjon gjennom det ellers ganske monotone gameplayet.

Dessverre er det gode grunner til at spillets hovedpersoner ikke fortelles om før nå. Hverken Aragorns Dunedain-kollega Eradan, alvemagikeren Andriel eller Gimli-kopien Farin skriker etter scenetid, med sine blasse personligheter og uinspirerte dialog. De er i bunn og grunn generiske stereotyper av rasene de representerer, og har hverken interessante personlighetstrekk eller andre egenskaper som skiller dem fra andre dverger, alver eller mennesker.

Ikke forvent vennlig rivalisering à la Gimli/Legolas, eller menneskelige svakheter som Boromir. I spillet har figurene enkle funksjoner, og de utfører dem, enkelt og greit. Heldigvis er historien og plasseringen i tidslinjen i seg selv nok til å drive ting fremover.

Velkjent

Spillestilen burde være kjent for de fleste. Ulike typer fiender stormer laget til enhver tid, og man jobber seg gjennom hordene med enkle angrep før et symbol over hodene deres markerer at de er åpne for et siste støt. På avstand har mannfolkene pil og bue, mens alvefrøkna bruker tryllestaven. Ingenting nytt her, men ganske solid gjennomført. Tilfeldige nådestøt vises i sakte film med flaksende kroppsdeler og en ganske artig fysikkmotor, og slåssingen er en mellomting av visuelt tiltalende og rollespillmessig legtimt med tall som popper opp for hvert slag.

Man går gjerne opp i nivå flere ganger i løpet av et oppdrag, og får da velkjente erfaringspoeng som kan fordeles på alminnelige egenskaper som styrke, utholdenhet og så videre. I tillegg får man muligheten til å la et ferdighetstre forgreine seg som man selv vil, noe som påvirker spillbarheten ganske kraftig. Valgene dine her vil i stor grad bestemme for eksempel om Eradan blir verdifull som bueskytter eller kriger med to etthåndssverd, eller om Andriel blir en offensiv trollkvinne eller defensiv healer.  

Det mangler litt på fingerspissnøyaktigheten i kampene, da de store mengdene fiender fort gjør kampene uoversiktlige fordi det mangler en låsefunksjon. Dette er sikkert gjort for å skape frihet til å skifte mål hurtig og intuitivt, og fungerer ofte slik også. Men det kan også føre til at man hindres i å avslutte en fektekamp med et durabelig Leonidas-hogg fordi en fersk fiende kommer i veien – et faktum godt hjulpet av svære kollisjonsbokser. I kombinasjon med et helt passivt kamera bør man dermed unngå kjemping i kroker, noe som fort viser seg umulig på de lineære og til tider ganske små kampområdene.

Jo flere vi er sammen

I likhet med Hunted: The Demon’ s Forge, som er en veldig liknende opplevelse, er spillet helt klart morsomst i samarbeid med andre. Alle tre plasser på laget kan fylles av levende mennesker, og det blir fort en helt annen sak å dirigere rundt på kreftene i de mange kampene, som da blir hakket mer utfordrende uten AIens fremsynthet og kjølige beregningsevne.

Som ensom ulv kommer man mye lettere gjennom spillet, siden den kunstige intelligensen gjør en mer enn sin del av arbeidet på slagmarken, men det er ofte godt tilrettelagt for å kunne kommunisere med lagkameratene og distribuere arbeidsoppgaver. Da sier det seg selv at det blir klart morsomst med levende selskap. 

War in the North har et modig utgivelsesvindu, og kommer sikkert til å drukne litt i alle stortitlene. Likevel skal det sies at det absolutt er godt håndverk å spore her, ikke minst i detaljrikdommen. Som Ringenes Herre-spill er dette helt klart et av de bedre jeg har spilt, og er du sugen på et samarbeidsvennlig og solid – om enn veldig tradisjonelt utført – actionrollespill i høst, kan dette fint anbefales.

Lord of the Rings: War in the North utvikles av Snowblind Studios og utgis av Warner Bros. for Xbox 360, Playstation 3 og PC.