Når Peter Molyneux snakker om et kommende spill har leserne lært seg å ta det han sier med en klype salt. Ambisjonene var skyhøye foran det første spillet i «Fable»-serien, og da det viste seg at knapt halvparten av fabuleringene til Molyneux kom med i den ferdige versjonen, var det mange som ble skuffet.

Revolusjon

Men selv om det første spillet skuffet mange, var det desto flere som gledet seg over oppfølgeren. Her var det meste forbedret, og spillet så endelig ut til å ha funnet sin form. «Fable II» fremstår i dag som et unikt actioneventyr, et veldig britisk spill på mange måter, med en helt annen presentasjon enn tradisjonelle actionrollespill. Og «Fable III» fortsetter i samme spor.

Som avkommet til helten i «Fable II», har du stått i skyggen av din bror det meste av livet. Selv om du er prins/prinsesse (kjønn velger du selv) er det broren din som er konge, og han er ikke en spesielt snill konge. Den industrielle revolusjonen har rullet over Albion, og skapt et samfunnsbilde som minner mer om Charles Dickens’ romaner enn den mer Tolkien-aktige verdenen vi har lekt oss med i de to forrige spillene. Fabrikker, dampmaskiner, barnearbeidere og store slumområder preger hovedstaden, og byene lenger ute i provinsen er lei av de høye skattekravene og den nådeløse regjeringsformen til Kong Logan. Kort fortalt: en revolusjon står på trappene, og du er den rette personen til å lede folket i statskuppet.

Dermed starter et eventyr i stil med de to foregående spillene. Du er Helten med stor H, på jakt etter skatter, rikdom og berømmelse, og med tronen til kongeriket som lyset i enden av tunnelen. Å lede en revolusjon er ikke enkelt, det krever at du får med deg folket, noe som igjen krever at du gjør en del gode gjerninger: Hjelper undertrykte, imponerer undersåtter og skaper deg et godt rykte. Du begynner rekrutteringen i fjellene helt ytterkanten av kongeriket Albion, og får etter hvert med deg mer og mer av folket på din ferd mot kongetronen.

Spillmessig snakker vi nøyaktig samme landskap som «Fable II», man vandrer rundt i store områder, møter fiender, finner kister, graver opp skatter og møter folk som gir deg oppdragg. Men i bakhodet har man hele tiden den kommende revolusjonen. Og verden jeg utforsker er hakket blekere og mer undertrykt enn jeg har opplevd i tidligere «Fable»-spill.

Humor

Men ikke alt for blek. Noe av det mest unike med «Fable»-serien er den fantastiske humoren som gjennomsyrer spillet. En erkebritisk sarkastisk humor som dukker opp hele tiden. Den gjør spillet, som egentlig har et ganske alvorlig tema, til en mye mer lystig opplevelse enn det kunne vært. Det absurde interaksjonssystemet med andre innbyggere, der man kan prompe på dem eller skremme livet av dem er fortsatt tilstede, og man står fritt til å gifte seg, lage barn, inngå homofile ekteskap og så videre. At man også kan kjøpe alt som er av butikker og hus og tjene penger på å leie disse ut, i tillegg til å tjene penger som kakebaker eller gitarspiller, er morsomme sideaktiviteter. Til tross for at «Fable III» er mer historiebasert enn tidligere, har det beholdt friheten og humoren som gjorde de to foregående spillene unike.

Veien mot tronen er relativt lang, med mange solide høydepunkt underveis. Figurene man møter underveis er detaljerte, og stemmeskuespillet er helt på topp. Spillet har en unik eventyrsteming hele tiden, og når man endelig setter i gang revolusjonen og inntar tronen føler man at man har vært med på et minneverdig eventyr. Samtidig er det da at spillet pensler inn på et helt nytt spor som er nytt for «Fable»-serien.

Som revolusjonsleder og nyvalgt konge (eller dronning) er det nemlig ikke like lett å skille de gode valgene fra de onde. Når alle de allierte du rekrutterte til revolusjonshæren din stiller deg til veggs med løftene du ga dem, løfter som nå viser seg å være langt vanskeligere å innfri når du endelig har makten mellom hendene enn da du ruslet rundt i skogen og drømte om tronen. Plutselig blir det ikke et valg mellom å være god eller å være ond lenger, men et valg mellom to onder.

Unikt og ambisiøst

«Fable III» er på mange måter et helt unikt spill. I motsetning til tidligere spill der Peter Molyneux har fablet opp i skyene om hva man kan og ikke kan gjøre, leverer han varene i «Fable III». Spillet har en unik eventyrstemning, en godt fortalt historie og et engasjerende kampsystem. Spillmessig er det aldri spesielt utfordrende. Kampsystemet tar ikke lang tid å mestre, og det er sjelden jeg møtte på noen store utfordringer i spillet, men «Fable III» gir deg desto flere dilemmaer og ting å gruble på enn de fleste andre spill jeg har spilt, og er et spill man tar med seg i tankene lenge etter man har slått av konsollen. En helt spesiell spillopplevelse.

Se flere bilder fra «Fable III» på neste side.

«Fable III» er utviklet av Lionhead og utgis av Microsoft. Spillet lanseres på Xbox 360 og PC 29. oktober.