Reisen til Russland – del 1 – del 2 – del 3 – del 4 – del 5 – del 6 – del 7

Jeg klarte dessverre ikke å overtale Nils Arne Eggen til å fortsette som assistenten min. Dermed måtte jeg på jakt etter en ny assistent. Denne gangen valgte jeg å utvide horisonten utenfor NFFs lokaler. Etter å ha sett på mulighetsrommet var det en som pekte seg ut. Den tidligere danske landslagsspilleren Kenneth Perez var førstevalget, og han valgte også å takke ja. Han har tidligere vært ungdomstrener i Ajax og jobbet for øyeblikk som speider i Rosenborg.

Da var det fullt fokus på Sveits-kampen. Den eneste store savnet til kampene var Ole Selnæs. Men andre ord er Omar Elabdellaoui tilbake fra skade. Han tar plassen til Jonas Svensson, da jeg er mer imponert over Petter Strand. Pål Andre Helland mister også plassen i troppen. Han er ikke lenger fast i Torino og dessuten har Håvard Nielsen imponert siden overgangen til FC København.

Etter en god start så har Kristoffer Ajer stort sett sittet på benken i Watford den siste tiden. Synd, siden han har vært god for oss. Marius Lundemo, en spiller jeg har fulgt lenge, tar plass blant de 23. En mulig debutant med andre ord.

Jeg har forsøkt å analysere Sveits med tanke på å finne noen svakheter, men det er lite å peke på. De et godt lag som leverer solid stort sett hver kamp. Og det er ingen områder de sliter. Til første kampen har de imidlertid et par suspensjoner. Denis Zakaria og ikke minst Granit Xhaka ville spilt på midtbanen. I tillegg rekker ikke midtstopper Timm Klose kampen.

Sveits spiller i juletreformasjonen vi spilte sist. Vi går for det trygge med Norgediamanten. Laguttaket er også på den trygge siden. Bortsett fra Andre Hansen og Alex Tettey har stort alle vært mer eller mindre faste på laget.

Førsteomgang er jevn uten de helt store sjansene, men helt på slutten av førsteomgang klarer Sveits å få ballen i mål. Valentin Stocker stusser en corner videre til Fabian Frei som lurer ballen inn ved nærmeste stolpe. Et skudd Hansen sannsynligvis burde tatt.

Ved pause blir en skadet Josh King erstatta med Adama Diomande, mens Thomas Grøgaard kommer inn for en svak Haitam Aleesami.

Det tar ikke lang tid i andre omgang før det er balanse i regnskapet. Moi Elyounoussi vender opp etter et innkast og triller ballen til Jo Inge Berget, som plasserer ballen i mål. Vi får også plass til en debutant i kampen når Marius Lundemo erstatter Markus Henriksen, men det hjelper lite. En helt jevn kamper ender 1-1.

Et vanskelig utgangspunkt i Sveit blir ikke noe lettere av at Josh King må trekke seg fra troppen. Tarik Elyounoussi hentes inn som erstatter.

Etter å ha analysert kampen på Ullevaal kommer jeg og støtteapparatet fram til at 4-4-1-1 kan være en fornuftig formasjon. Sveits skapte stort sett alt gjennom sine to offensive backer. Derfor må gi våre backer litt mer støtte. Martin Ødegaard kommer inn for Tettey, mens Diomande tar plass på topp.

Hva kan man si etter en sånn kamp? Vi går i alle fall ikke ut med et smell. Planen var å ligge trygt defensivt i første omgang og satse mer framover etter pause. Det satte vår kaptein Per Ciljan Skjelbred en effektiv stopper for, ved å bli utvist NOK EN GANG. Den mest rutinerte spilleren på laget, svikter når det gjelder som mest.

Vi klarer aldri å sette noe press på sveitserne. Faktisk makter vi ikke et skudd på mål engang. Dermed er drømmen om VM i Russland knust. Det betyr også at jeg ikke klarte målet jeg satte meg før vi begynte.

Hvordan skal vi evaluere dette? Forbundet er strålende fornøyd med innsatsen, men jeg er ikke fornøyd. Vi kan alltid ta Høgmo-taktikken og snakke om at vi kun var en scoring unna å kvalifisere oss. Det er for så vidt sant, men det målet var voldsomt langt unna når vi ikke klarer å få til et skudd på mål engang.

Kunne jeg ha gjort noe annerledes? Sikkert en hel del. Det var kanskje ikke noe sjakktrekk å være så prinsippfast. Fredrik Midtsjø og Kristoffer Ajer var begge gode på landslaget, men ble satt ut fordi de spilte lite på klubblaget. Jeg er usikker på om det var rett.

Da var det slutt. Takk for meg.