I denne artikkelserien oppsummerer vi de ti viktigste personene i spillindustrien gjennom tidene. Vi teller nedover og publiserer en ny artikkel hver fredag. Sjekk ut våre tidligere publiserte artikler:

10. Will Wright

9. Hideo Kojima

8. John Carmack

7. Gabe Newell

6. Ken Kutaragi

5. Steve Jobs

4. Gunpei Yokoi

3. Yu Suzuki

2. Nolan Bushnell

At Shigeru Miyamoto toppet vår liste over tidenes viktigste personer i spillhistorien kom vel neppe som en overraskelse, eller hva? Det var mange andre kandidater enn de ti vi endte opp med som kunne fått en plass på lista vår, og samtidig som det var vemodig å la storheter som Sid Meier og Hironobu Sakaguchi falle fra, kom det ikke som en overraskelse at flere også ble skuffet over rangeringen. En slik liste vil det alltid være noen som vil være uenige med, men når det gjelder førsteplassen, kan nok de aller fleste av oss spillinteresserte være enige om at dette er en mann som virkelig fortjener å kapre tronen. Ved å ha vært involvert i utviklingen av så å si hvert eneste suksessrike Nintendo-spill og skapt spill som representative for spillmediet i seg selv, har han vist en lidenskap og nytenkende skapervilje som ingen andre spillskapere kan måle seg med. 

Talentfull pappagutt

Shigeru Miyamoto fikk jobb i Nintendo som konsept-artist i 1977 gjennom faren som kjente Nintendo-presidenten Hiroshi Yamauchi. De første oppgavene han jobbet med var karakter- og bygningsdesign på spill som Color TV Racing 112, Space Fever og Sheriff, og spilldesign i seg selv var han ennå ikke kjent med. Mulighetene skulle imidlertid åpenbare seg kort etterpå, da Nintendo fikk store problemer med å slå an i USA. Spillet Radar Scope var deres store prosjekt for landet, men da spillet solgte svært dårlig og ble sett på som utdatert, ble behovet for et annet spill stort. Siden de fleste i Nintendo hadde andre prosjekter å sysle med gikk jobben til Miyamoto og hans mentor Gunpei Yokoi. Mens Yokoi lærte nybegynneren Miyamoto om spilldesign, kom Miyamoto med ideene. Istedetfor å lage en forbedret kopi av Radar Scope, ville Miyamoto tenke nytt. Han ville først og fremst lage et spill som faktisk hadde en historie – noe som så å si var ikke-eksisterende på den tiden.

Det største ønsket var å lage et spill om Popeye (Skipper’n her i Norge), men siden han ikke fikk fatt i lisensen lagde han sin egen versjon. Etter å ha laget et plott til konseptet, laget karakterene Jumpman, Donkey Kong og Pauline og laget selve spillmekanikkene var Donkey Kong født. Dette spillet knuste alle odds og ble på tross av skepsis fra flere Nintendo-topper et av de største suksessene noensinne for Nintendo. Spillet skiltet med mye nytt, og i tillegg til å by på en historie var det blant de første spillene som hadde ulike nivåer og mulighet for å hoppe.

Mario blir til

Etter to oppfølgere, spillene Excitebike og Devil World og lanseringen av Nintendo Entertainment System var det endelig tid for at Jumpman skiftet navn til Mario og fikk en tvillingbror. Super Mario Bros. var omsider et faktum, og det under harde tider for spillbransjen. Dette var da Atari hadde forlatt sin sterke posisjon i bransjen, populariteten for spill dalte og butikker stengte i fleng. At Nintendo i det hele tatt kom med NES var overraskende og dristig gjort, men det skulle vise seg at Super Mario Bros. skulle sørge for at konsollen faktisk ble en suksess likevel. Spillets innovative, intuitive og presise spillmekanikker sendte salgstallene opp i skyene, og det var dette spillet som i det hele tatt fikk folk til å kjøpe konsollen.  

Med dette kan man på mange måter si at Super Mario Bros. reddet spillbransjen fra en fryktelig uheldig situasjon, men i dag er nok spillet og dets oppfølgere mest kjent for å ha vært pionèrarbeid innen 2D-plattformspill. Det er spill alle har spilt, og grunnmekanikkene har vært en direkte inspirasjonskilde og modell for utallige plattformspill som har kommet ved senere anledninger. 

Nye serier, nye konsoller, nye revolusjoner

Sammen med Yokoi fortsatte Miyamoto og utvikle spill, og sammen utviklet de etter den massive suksessen med Super Mario Bros. Ice Climber og Kid Icarus. Miyamotos neste helt egne prosjekt skulle komme i form av The Legend of Zelda i 1986, som også pionerte ved at det var et av de første eventyrspillene med en åpen verden spilleren selv skulle utforske og boltre seg i. Inspirasjonen kom til Miyamoto fra oppdagelsesreiser han hadde i områdene rundt der han bodde i barndommen, der han oppdaget nye og spennende steder hele tiden fordi han ikke brukte noe kart der han gikk. The Legend of Zelda var det første spillet der han både var designer, produsent og regissør, og spillet endte opp med å bli det første som solgte en million eksemplarer. 

De påfølgende årene jobbet Miyamoto først og fremst med oppfølgere til Super Mario Bros. og The Legend of Zelda, og det var ikke før på 90-tallet da Super Nintendo Entertainment System kom virkelig innovative ting begynte å skje igjen. Ny teknologi åpnet for større muligheter med maskinen, og det resulterte i at Miyamoto endelig kunne geskjefte seg med 3D-teknologi. I tillegg til Super Mario World og The Legend of Zelda: A Link to the Past debuterte nemlig både Star Fox, Kirby, F-Zero, Pilotwings og Mario Kart på denne konsollen.  

Nintendo 64 var på sin side en konsoll som heller fokuserte på de gamle seriene fremfor å komme med nye, men samtidig var dette en konsoll som virkelig tok dem til nye høyder. Mens de aller fleste seriene fikk sin 64-versjon, var det imidlertid Mario og Zelda som skulle vise seg å igjen stå for de største suksessene. Super Mario 64 ble etter hardt arbeid med polygoner en pionèr for plattformspill i 3D og en kjempesuksess, mens gigantprosjektet The Legend of Zelda: Ocarina of Time fortsatt allment regnes som tidenes aller beste spill. 

En ubestridt legende

Det er nemlig ikke bare det at mange av spillene til Miyamoto tok i bruk banebrytende spillmekanikker og teknikker som gjør hans posisjon i bransjen så viktig, men også det at spillene rett og slett er helt sinnsykt bra. Hele veien har han gjort Nintendo til en utvikler som kjører sin egen greie og fokuserer på å skape rendyrket spilleglede fremfor å pumpe opp spillene sine med den beste grafikken. Det er en filosofi han hele tiden har fulgt og som fortsatte videre utover i karrieren da Gamecube, Game Boy Advance, Nintendo DS og Wii ble lansert og nye serier som Pikmin, Metroid Prime og Nintendogs dukket opp.  

Han har skapt tidløse serier som har eksistert i flere tiår, men som samtidig på mirakuløst vis klarer å fornye seg og by på herlige spillopplevelser hver gang et nytt spill kommer ut. Nintendo og Miyamoto har uten tvil med denne tidløse og barnlige moroa de serverer gang på gang bevist at de vet hva spill skal dreie seg om, og selv om andre har tatt bøttevis med inspirasjon fra dem allerede, er det så absolutt en haug med utviklere som fortsatt kan lære noe av dem. Og for all del: Miyamoto har jo ikke pensjonert seg riktig ennå heller, så hva han klarer å få til med Nintendos nye konsoll WiiU i årene fremover blir intet annet enn uhyre spennende å følge med på.